Medusahoder og fjærstjerner har kolonisert kompakterte sedimenter som har blitt transportert som blokker gjennom Storeggaraset. Disse slangestjernene er mobile organismer som kan flytte seg rundt på leting etter de beste stedene for å filtrere partikler fra i strømmen. På dette bildet krysser vi en rygg på 688 meters dyp.

Gjennom geologisk tid har det gått flere gigantskred i dette området. Hvert ras har ført med seg store mengder materiale fra eggakanten, ned gjennom skråningen og ut på dyphavssletta. Storeggaraset er ett av verdens største kjente undersjøiske ras. Det førte til en tsunami som skylte inn over de omkringliggende kystlinjene, inklusiv Skottland og Færøyene.

Kart som viser lokalisering og utstrekning av Storeggaraset. Detaljerte dybdedata samlet inn av MAREANO er vist med regnbueskygge. Så langt dekker disse kartene bare deler av rasområdet.

Tydelige spor etter Storeggaraset ser en i dag bl.a. ved den ca. 300 km lange raskanten. Enorme mengder med materiale raste nedover skråningen gjennom denne hendelsen. Rasmaterialet og rasblokkene har dannet et ujevnt landskap på skråningen og fortsetter hundrevis av kilometer ut på dyphavssletta. Den varierende topografien har nylig blitt kartlagt i detalj av MAREANO ved hjelp av multistråleekkolodd.

Tredimensjonal fremstilling av det dramatiske og ujevne landskapet skapt av undersjøiske ras.

På dette toktet undersøker MAREANO-forskere dagens havbunn i skredområdet, og hva slags dyr som lever i dette dype og røffe miljøet. Så langt har vi funnet et rikt utvalg av naturtyper som inkluderer korallrev, korallskoger, enger med medusahode og blomkålkorall, slangestjernesamfunn, og sjøfjærbunn.

I bildene under ser du et utvalg av disse habitatene. I de nærmeste månedene vil geologene og biologene arbeide med disse dataene for å produsere mer detaljerte analyser og kart.

En brosme (Brosme brosme) beveger seg langsomt rundt et Lophelia korallrev på 293 meters dyp.

Hardbunns korallskog med risengrynkorall (Primnoa resedaeformis) på ujevn steinbunn med grus og sand på ca. 460 meters dyp.

Svampskog med bladformede svamper (Axinella sp. og Phakellia sp.), ulike skorpedannende svamper, blomkålkoraller og anemoner på ca. 490 meters dyp.

Sand- og grusbunn med et samfunn dominert av filterende slangestjerner på ca. 490 meters dyp.

Sjøfjæren Funiculina quadrangularis, på ca. 760 meters dyp, sammen med rørbyggende børstemark på bløte sedimenter.

På mudderbunn i det dype Norskehavet er den fascinerende kjøttetende svampen Chodrocladia gigantea svært vanlig. Dette bildet er tatt på 770 meters dyp.

Flere toktdagbøker: