Anemoner, mosdyr og filigranmakk.

Disse områdene er tidligere vurdert som særlig verdifulle på bakgrunn av geografisk fordeling av gytefelt, biologisk produksjon og mangfold, sjøfugl, sårbare fiskebestander og kaldtvannskorallrev.

MAREANO sine resultater er viktige i videre vurdering (f. eks. revisjoner av forvaltningsplan for Norskehavet) av disse områdene, og kan skaffe kunnskap om andre biologiske verdier, så som forekomst av andre sårbare naturtyper og biologisk produksjon på havbunnen. Dette vil være nyttig for en bedre vurdering av verdi og sårbarhet innenfor de kartlagte områdene.

På dette toktet blir en ny videorigg, Campod2, tatt i bruk for første gang med full utrustning. Den har fire videokamera, hovedkameraet tar bilder i svært god oppløsning (High-Definition) mens de tre hjelpekameraene har standard oppløsning på bildene (Standard-Definition). I tillegg er riggen utstyrt med strømmåler og ulike sensorer for å måle temperatur, saltholdighet og partikler i vannet. Bunnprøver blir tatt med grabb, kjerneprøvetakere, bomtrål og epi-bentisk slede.

Den nye videoriggen, Campod 2.

Den første del av toktet 22. september -1. oktober er lagt til områdene kalt Ytre Mørebankene og Storegga nord. At disse områdene er viktige fiskeplasser gjenspeiles i alle navnene som fiskere har gitt til fiskefeltene. Her finner vi Aktivneset, Korallneset, Sørmannsneset, Skallen, Steinmaren, Per Johansneset, Storneset og flere andre stednavn, angitt i sjøkartene. Navnene forteller noe om de undersjøiske landskapene i området samt personer og båter som først har tatt områdene i bruk. På andre del av toktet skal det tas prøver fra områdene Kristiansund-Halten, Sularyggen og Iveryggen.

Områdene som skal undersøkes på MAREANOs høsttokt. Første del av toktet konsentrerer seg om Ytre mørebankene, mens andre del av toktet gjennomføres i de andre områdene, angitt med brun farge.

Detaljbilde over havbunnen på Ytre mørebankene, se gult område på kartet over.

Så langt har vi oppholdt oss på Aktivneset fra sokkelen og ned til rundt 700 meters dyp. Dette området ligger lengst vest på Storegga, og som navnet sier ligger det et undersjøisk nes her. Første del av navnet, Aktiv, kommer fra den 56 fot store dampbåten D/S Activ som startet fiske etter kveite der i 1885.  

Knust korallrev på Aktivneset.

Makrellstim observert på Aktivneset.

Kaldtvannskorallrev er vanlige langs Storegga, noe som navnet Korallneset klart indikerer. Undersøkelser Havforskningsinstituttet gjorde i 1998 og 1999 viste imidlertid at de aktive fiskeriene har satt tydelige spor. De aller fleste korallrevene er skadd av bunntråling. I de grunneste delene er mange korallrev totalt rasert. På dypere vann, ned mot 450 meter, har det vært mindre aktivitet og her er revene mindre skadet.

Om bord på G.O. Sars er vi i alt 14 forskere og teknikere fra Havforskningsinstituttet og Norges geologiske undersøkelser som jobber døgnet rundt på skift for å kartlegge sedimentene, dyrelivet og miljøgiftene på og i havbunnen. I tillegg er journalist Per Anders Todal (Dag og tid) med oss for å samle bakgrunnstoff for artikler om MAREANO sin kartlegging, livet i havet og menneskenes bruk av ressursene.

I dagene fremover vil vi forsøke å skrive små nyheter om hva vi finner her ute. Da vil dere kunne lese mer om korallrevene og andre spennende dyr, og om den interessante geologien knyttet til de ytre delene av sokkelen og skråningen ned mot det dype Norskehavet.