En stor koloni av Lophelia pertusa fra et om lag to hundre meter langt rev på 320 meters dyp utenfor Frohavet. Risengrynskorallen, Primnoa, sees til høyre i bildet.
Korallrevene er bygget opp av kaldtvannsarten Lophelia pertusa, men det vokser også andre korallarter inni mellom. I likhet med det som er observert ved andre korallrev utenfor Norge, ser det ut til at blant annet ueren trives rundt korallformasjonene.
- I tillegg til Lophelia, som er en revbyggende korallart, har vi observert spredte forekomster av blant annet korallen "sjøtre" og "risengrynkorall", eller Paragorgia og Primnoa, som er de vitenskapelige navnene, på flere lokaliteter. Det er også store mengder med ulike arter svamp, sier Børge Holte som er toktleder om bord på G.O. Sars og programleder for MAREANO på Havforskningsinstituttet.
Kartet viser hvor de tre nye korallrevene er observert.
Flere korallrev?
- Vi har nå registrert korallrevene med video-opptak, men siden bunnen fra før er kartlagt med multistråleekkolodd, hadde vi en mistanke om at vi ville finne koraller i dette området, forteller Holte.
På de detaljerte kartene avhavbunnsterrenget som ble laget tdligere i år, kan forskerne se at Lophelia pertusa sannsynligvis finnes på langt flere lokaliteter utenfor denne delen av Trøndelagskysten enn det som tidligere har vært kjent. Selv om det har vært kjent at havbunnen utenfor Midt-Norge er et område med svært mange koralrev, er det nytt at det kan være så mange som de nye kartene indikerer.
Kartet viser terrenget på havbunnen og to av MAREANOs video-linjer nord for Frohavet, der det ble funnet korallrev på 300 350 meters dyp. Havbunnsterrenget viser en rekke mindre topper på begge bergryggene, og mye tyder på det er hundrevis av mindre korallrev langs disse ryggene. (Terrengmodellen er produsert av MAREANO basert på dybdedata samlet inn av FFI).
MAREANO mot sør
Bunnkartleggingsprogrammet MAREANO har tidligere kartlagt utenfor Nord-Norge, men har nå i tillegg begynt å kartlegge utvalgte områder lenger sør. Området som kartlegges nå er utenfor kysten av Trøndelag og på eggakanten utenfor. Dyresamfunnet som forskerne nå har observert med videoriggen i sør skiller seg ikke vesentlig fra det de har sett lenger nord. Dette var heller ikke forventet da det er svært få forskjeller blant de store artene som er synlige på video. Men, når det gjelder de mindre artene som samles inn med grabb, bomtrål og slede er det forventet at forskjellene er mer tydelige. Slike redskap blir ikke benyttet på dette toktet men innsamlinger vil bli gjort på senere tokt.
- Den mest påtakelige forskjellen mellom nord og sør så langt er forholdsvis hyppige besøk av den lille haiarten hågjel foran videokameraet, forteller Holte.
Et noen titalls meter stort korallrev på 320 meters dyp nord for Frohavet. De flekkvise feltene med hvite, levende Lophelia-koraller representerer det ytre levende laget av en stor korallkoloni. Over tid kan disse feltene skille lag og gi opphav til nye kolonier. Koloniene kan bli flere hundre år gamle. Når de blir for store så blir de svakere i skjellettet og brekker opp. Disse fragmentene kan rulle nedover revet hvor de enten kan dø fordi miljøet ikke er optimalt der nede, eller de kan være heldige og overleve. Uansett, dette er måten revene vokser og bygger seg opp gjennom tusenvis av år. Dette kalles vegetativ formering ved hjelp av fragmentering. Hvor stor rolle kjønnet formering har er lite kjent.
