Toktdagbok: Et gammelt fossil er funnet i overflatesedimentene på 2451 meters dyp i havområdet sørvest for Lofoten. Fossilet har vist seg å være en blekksprut som levde i Juratiden - for to hundre millioner år siden.
Publisert: 22.05.2012Oppdatert: 02.11.2022Forfatter: Henning K. B. Jensen, Valerie Bellec, Monica Winsborrow (NGU)
Blekksprutfossil fra juratiden. Blekkspruten var sprell levende for inntil 200 millioner år siden.
Første del av MAREANOs vårtokt med biologisk og geologisk kartlegging har foregått i havområdet sørvest for Lofoten, et område som ofte omtales som Nordland VI. Kartleggingen har foregått ved hjelp av prøvetaking og video, og det er brukt sonar for å studere sedimentlagene under havbunnen.
Kontinentalskråningen utenfor Lofoten er preget av vekslende sedimentasjonsforhold. Finkornige sedimenter avsettes fra vannmassene og tilføres av bunnstrømmer, mens skredavsetninger stammer fra høyere oppe på kontinentalskråningen. Skredavsetningene finnes stort sett et stykke nede i havbunnen, noe som tyder på at de er gamle. Kanskje ble de avsatt under siste istid?
For å kartlegge dyrelivet på havbunnen blir det blant annet tatt prøver med grabb av bunnsedimentene. I en prøve fra den dypeste målepunktet på toktet (2451 m vanndyp) ble det funnet en stein med et forsteinet fossil i finkornige sedimenter.
I denne prøven, hentet opp fra 2,5 kilometers dyp, ble blekksprutfossilet funnet.
Biolog ved Havforskningsinstituttet, Heidi Gabrielsen, hadde et våkent øye under gjennomgangen av de finkornige sedimentene fra grabbprøven da hun oppdaget fossilet i den fem centimeter store steinen.
En gammel blekksprut
Et bilde av fossilet ble sendt til kolleger ved NGU og paleontologene ved naturhistorisk museum på Tøyen i Oslo. De vurderte fossilet til å være et avtrykk av en ammonitt - en blekksprut som levde i havet i juratiden for 150-200 millioner år siden. Sedimentære bergarter fra denne tidsperioden er tidligere funnet på sokkelen i områdene vest og sør for Lofoten. Sedimentære avsetninger fra jura og kritt er funnet på land kun ett sted i Norge, nemlig på Andøya, men også i noen fjorder, for eksempel i Beitstadfjorden og Sortlandssundet.
Flyttet seg med isen
I kvartærtidens istider har is beveget seg over slike områder og erodert i de sedimentære bergartene. Sand, grus og stein har frosset fast i isen og blitt dratt med isfjellene ut i havet, slik det skjer på Grønland, Svalbard og i Antarktis i dag. Erodert materialet har gradvis smeltet ut av isen og har lagt seg i sedimenter på havbunnen som såkalte "droppstein". Slik har fossilet høyst sannsynlig havnet i sedimentene på kontinentalskråningen.
Sedimenter fra siste istid
Funnet av fossilet gir også annen informasjon. Når det finnes droppstein rett under sedimentoverflaten i en grabbprøve på 2451 meters dyp, kan vi anta at det er snakk om glasimarine sedimenter avsatt for 10-12.000 år siden, ved slutten av siste istid. Det øverste tynne laget med sedimenter er avsatt etter istiden, over en periode på om lag 10.000 år. Det betyr at det er meget lav avsetning av sedimenter i denne delen av Nordland VI.
Viktig info i jakt på miljøgifter
For forskerne som som studerer forurensning, er dette viktig informasjon. I den grad et finnes forhøyede nivåer av miljøgifter, er det viktig å vite hvor lang tid det har tatt å avsette disse på havbunnen. Med fossilet i relativ unge sedimenter som referanse, kan vi altså få svar på spørsmål om andre viktige problemstillinger i havbunnsmiljøet.
