Årets første MAREANO-tokt er avsluttet etter en vellykket
måned med undersøkelser utenfor Vesterålen/Nordland VI og i
havområdene utenfor Trøndelag og Nord-Møre. De siste 2-3 døgnene
ble benyttet til videofilming på den nordlige delen av Storegga.
Både dybder og dyresamfunn var vekslende. På dypt vann var
samfunnene dels preget av minusgrader i vannet og et flere tusen år
gammelt undervannsras.
Av Børge Holte, Anne Helene Tandberg og Liv
Plassen
Etter 25 døgn til havs og to døgns returreise til Tromsø,
ankom forskningsfartøyet "G.O. Sars" Tromsø tirsdag 22. mai. I
tillegg til kartlegging av ulike dyresamfunn og ukjente korallrev
utenfor Trøndelag, gjorde vi også et aldri så lite strandhugg på
tettstedet Uthaug ved Ørlandet i påvente av bedre vær. En perle ute
i havgapet ved Hitra, med hvite strender og velholdte eldre
bygninger.
Ved ankomst til Storegga natt til 19. mai fikk vi raskt se
kontrastene mellom det grunne bankområdet og dyphavet nede i
kontinentalskråningen. Mens sokkelen var artsrik, og attpåtil med
små kvaster av koraller helt ute mot eggakanten, var dypområdet
(800-900 m dyp) dels preget av rygger med kompakte og harde
sedimenter med færre arter. Fauna som ofte trives på hardbunn og
fjell, som f.eks. sjønellik og medusahode (se bilder), ble funnet i
til dels tette bestander på de tilsynelatende hardpakkede
sedimentpartiene.
Slik kan geologiske fenomener, i dette tilfelle massive
undersjøiske ras som fant sted mange tusen år tilbake i tid,
påvirke de biologiske forholdene ved at det dannes store faste og
harde "sedimentbølger" dypt nede i rasområdet. Som forventet for
Norskehavets dypvann ble temperaturen på dette dypet målt til 0,7
grader, noe som er en av grunnene til ulikhetene i dyresamfunnene
mellom dypvannet og de grunnere sokkelområdene.
Her ser vi hvordan den kraftige bunnstrømmen på 800 meter dyp
river og sliter i slangestjernen medusahode
(Gorgonocephalus), et par sjønelliker og flere kolonier med
blomkålkorall (Drifa). Til gjengjeld fanger disse
dyregruppene desto større mengder matpartikler som kommer drivende
med strømmene.
Korallen sjøbusk (Paramuricea) lever også av organiske
partikler som den fanger opp fra det strømrike vannmasser, her på
350 meters dyp på sokkelflaten. Man kan også skimte noen få små
krepsdyr som klamrer seg fast til toppen av korallbusken.
En underlig kråkebolle med tilsynelatende lett bevegelige store
pigger, ofte med små krepsdyr som blindpassasjerer på tuppen av
piggende. Denne arten, med det latinske navnet Cidaris
cidaris, forekom ganske hyppig på Storegga.
Dette er et eksempel på hvordan organismer som er tilpasset hard
bunn fester seg til en stein i mudderbunnen rundt. Nærmest som en
liten øy i landskapet der vi ser et titalls ulike arter med ulike
farger har funnet sitt livsfeste.
Et lite lokalt landskap dannet av dyr. Vi ser hvordan den hvite,
lett mudderdekte svampen danner et landskap i høyden og bredden der
andre organismer får fotfeste. De mange sjønellikene utnytter
høyden svamper byr på og kan derved lettere få tilgang til
organiske matpartikler som filtreres ut ved hjelp av
armene.
Flere påfuglmark sprer her sine vakre fangkroner i bunnstrømmen.
Denne børstemarken lever inne i rørene på bildet og bidrar til å
danne hulrom i bunnsedimentet slik at oksygenrikt vann kommer til.
I tillegg overfører marken organisk energi fra bunnvannet og ned i
bunnmudderet der en mengde organismer inklusiv bakterier gjør seg
nytte av næringstilførselen.
Haifisken hågjel var ofte foran MAREANOs kameralinse, mens
storkveita som denne er et sjelden syn. Her på ca. 300 m dyp på
Storeggas sokkel.
Til slutt takker vi alle som har fulgt oss gjennom dette toktet,
enten det er via Facebook, toktdagbøker eller nyhetsbrev.
Neste mulighet for å følge oss gjennom spennende
undervanns-kartlegging er i perioden fra 14.september til 7.
oktober, da skal sokkelområder utenfor Nordland, samt Mørebankene
kartlegges.
