Et gammelt fossil er funnet i overflatesedimentene på 2451
meters dyp i havområdet sørvest for Lofoten. Fossilet har vist seg
å være en blekksprut som levde i juratiden - for to hundre
millioner år siden.
Tekst: Henning K. B. Jensen, Valerie Bellec, Monica
Winsborrow (NGU)
Blekksprutfossil fra juratiden. Blekkspruten var sprell levende
for inntil 200 millioner år siden.
Første del av MAREANOs vårtokt med biologisk og geologisk
kartlegging har foregått i havområdet sørvest for Lofoten, et
område som ofte omtales som Nordland VI. Kartleggingen har foregått
ved hjelp av prøvetaking og video, og det er brukt sonar for å
studere sedimentlagene under havbunnen.
Kontinentalskråningen utenfor Lofoten er preget av vekslende
sedimentasjonsforhold. Finkornige sedimenter avsettes fra
vannmassene og tilføres av bunnstrømmer, mens skredavsetninger
stammer fra høyere oppe på kontinentalskråningen. Skredavsetningene
finnes stort sett et stykke nede i havbunnen, noe som tyder på at
de er gamle. Kanskje ble de avsatt under siste istid?
For å kartlegge dyrelivet på havbunnen blir det blant annet tatt
prøver med grabb av bunnsedimentene. I en prøve fra den dypeste
målepunktet på toktet (2451 m vanndyp) ble det funnet en stein med
et forsteinet fossil i finkornige sedimenter.
I denne prøven, hentet opp fra 2,5 kilometers dyp, ble
blekksprutfossilet funnet.
Biolog ved Havforskningsinstituttet, Heidi Gabrielsen, hadde et
våkent øye under gjennomgangen av de finkornige sedimentene fra
grabbprøven da hun oppdaget fossilet i den fem centimeter store
steinen.
En gammel blekksprut
Et bilde av fossilet ble sendt til kolleger ved NGU og
paleontologene ved naturhistorisk museum på Tøyen i Oslo. De
vurderte fossilet til å være et avtrykk av en ammonitt - en
blekksprut som levde i havet i juratiden for 150-200 millioner år
siden. Sedimentære bergarter fra denne tidsperioden er tidligere
funnet på sokkelen i områdene vest og sør for Lofoten. Sedimentære
avsetninger fra jura og kritt er funnet på land kun ett sted i
Norge, nemlig på Andøya, men også i noen fjorder, for eksempel i
Beitstadfjorden og Sortlandssundet.
Flyttet seg med isen
I kvartærtidens istider har is beveget seg over slike områder og
erodert i de sedimentære bergartene. Sand, grus og stein har
frosset fast i isen og blitt dratt med isfjellene ut i havet, slik
det skjer på Grønland, Svalbard og i Antarktis i dag. Erodert
materialet har gradvis smeltet ut av isen og har lagt seg i
sedimenter på havbunnen som såkalte "droppstein". Slik har fossilet
høyst sannsynlig havnet i sedimentene på kontinentalskråningen.
Sedimenter fra siste istid
Funnet av fossilet gir også annen informasjon. Når det finnes
droppstein rett under sedimentoverflaten i en grabbprøve på 2451
meters dyp, kan vi anta at det er snakk om glasimarine sedimenter
avsatt for 10-12.000 år siden, ved slutten av siste istid. Det
øverste tynne laget med sedimenter er avsatt etter istiden, over en
periode på om lag 10.000 år. Det betyr at det er meget lav
avsetning av sedimenter i denne delen av Nordland VI.
Viktig info i jakt på miljøgifter
For forskerne som som studerer forurensning, er dette viktig
informasjon. I den grad et finnes forhøyede nivåer av miljøgifter,
er det viktig å vite hvor lang tid det har tatt å avsette disse på
havbunnen. Med fossilet i relativ unge sedimenter som referanse,
kan vi altså få svar på spørsmål om andre viktige problemstillinger
i havbunnsmiljøet.
Flere opplysninger om den norske juraparken
