MAREANO samler inn et mangfold av prøver og marine
organismer. Mange av disse vil bli oppbevart ved Museet i Bergen og
gjort tilgjengelig for forskere over hele verden. Beskrivelse og
klassifisering av organismer er hovedfunksjonen til museumsansatte,
og det er slik taksonomisk forskning som er årsaken til at vi har
funnet veien fra Nasjonalmuseet i Wales (National Museum of Wales)
til Norskehavet.
Graham Oliver & Andrew Mackie (toktdeltakere fra National
Museum of Wales, Cardiff, UK)
Muslingen Yoldiella annenkovae.
Med arbeidssted i Cardiff har vi undersøkt muslinger og
børstemark fra forskningsprogrammet Atlantic Frontier Environmental
Network (AFEN) som hadde fokus på den ytre kontinentalsokkelen og
den øvre del av skråningen vest for Shetland. Her er faunaen lite
kjent, men den har mange likhetstrekk med den i Norskehavet. Noen
arter, som f. eks. muslingen Yoldiella annenkovae, finnes
sydover, helt til Wyville-Thomson ryggen (et stykke inn i
Færøy-Shetland kanalen). Andre arter, f. eks. muslingen Astarte
acuticostata, krysser denne vannmassebarrieren og forekommer
langs sokkelskråningen til vest av Irland. Ved å delta på
MAREANO-tokt har vi anledning til å undersøke helt ferske
eksemplarer av slike arter og å ta vevsprøver for genetiske
undersøkelser til sammenlikning med sydligere populasjoner.
Muslingen Astarte acuticostata.
Muslinger med bakterie-symbiose er spesielt interessante.
De fleste av disse finnes blant familien Thyasiridae, men også hos
en nylig beskrevet art i familien Montacutidae som lever på
dyphavskråkebollen Pourtalesia.
Dyphavskråkebollen Pourtalesia.
Thyasiridae er vanlige i dyphavet og i kaldt vann, og noen av
disse kan ikke leve uten symbiose med bakterier. Dette toktet gir
oss mulighet til å samle inn muslingene levende og fiksere dem på
en slik måte at bakteriene kan undersøkes senere. Studiene av
bakterier som lever i symbiose med muslinger foregår i samarbeid
med vår kollega Clara Rodrigues fra Universitetet i Aviero,
Portugal. Én prøve tatt på 170 meters dyp på dette toktet inneholdt
seks arter i Thyasiridae-familien, og fra dypere stasjoner på rundt
1200 meter ble det funnet to arter.
Når det gjelder muslingen som lever på
Pourtalesia-kråkebollen så er dette en historie om mange
interessante forhold. Muslingen ble nylig beskrevet som
Syssitomya pourtalesiana, men da hadde det allerede vært
kjent i flere år at det fantes en musling som levde på
Pourtalesia, festet til piggene rundt anus. Senere har vi
funnet ut at denne muslingen er den eneste i superfamilien
Galeommatoidea med spesielle symbiose-bakterier i gjellene. I
tillegg finnes det trådformede bakterier av ukjent type på
gjellene. Vi vet ikke hva symbiose-bakteriene livnærer seg av, men
vi antar at de nyttegjør seg av avføringen fra kråkebollen, og at
de trådformede bakteriene kan komme fra avføringen og blir spist av
muslingene. Dessverre kan vi si at fangsten av disse dyrene så
langt har vært heller mager, med kun fire kråkeboller og tre
muslinger.
Faglige møtepunkter
Ved Nasjonalmuseet i Wales utgis rapportserien BIOMÔR med
artikler om biomangfold og utbredelse av bunndyr i havområdene
rundt Wales. Her har også resultater fra MAREANO blitt omtalt. I
senere år har vi hatt et nært samarbeid med biologer og geologer
fra andre forskningsinstitusjoner i Storbritannia og Irland for å
lage havbunnskart over sedimenter, habitater og biotoper. Disse
samarbeider i prosjektet med samme navn som rapportserien. I den
nyeste BIOMÔR publikasjonen som omhandler prosjektet HABMAP, kan man lese om hvordan
modellering er tatt i bruk for å predikere utbredelse av biotoper i
den sydlige del av Irskesjøen.
MAREANO og BIOMÔR prosjektene utgjør rike og nødvendige
kunnskapskilder for å forbedre bunndyr-taksonomien, og vi kan vente
oss mange nye interessante oppdagelser i tiden fremover. Bløtdyrene
fra BIOMÔR-undersøkelsene var et viktig grunnlag i utviklingen av
identifikasjonsnøkkelen Marine
Bivalve Shells of the British Isles. Undersøkelsene har
også resultert i mange nye artsbeskrivelser av bløtdyr og en
havedderkopp tidligere ukjent for vitenskapen.
I en ny artikkel beskrives en ny børstemark av slekten
Diplocirrus (i familien Flabelligeridae), en slekt
karakterisert av at dyrene har to ulike gjeller. Den nye arten
fines i grovere sedimenter enn den mer kjente slektningen
Diplocirrus glaucus, her avbildet fra materiale samlet på
dette toktet. Også med den nye arten er det en norsk forbindelse.
Den nye arten er kalt Diplocirrus stopbowitzi som en honnør
til professor Carl Støp-Bowitz (Universitetet i Oslo) for de
viktige bidragene han hadde til kunnskapen om nordøst-europeisk og
arktisk børstemark-fauna.
Børstemarken Diplocirrus glaucus.
Referanse:
Bildet av kråkebollen ble tidligere i år publisert i European
Journal of Taxonomy. Referanse til artikkelen:
Oliver, P.G. 2012. Taxonomy of some Galeommatoidea (Mollusca,
Bivalvia) associated with deep-sea echinoids: A reassessment of the
bivalve genera Axinodon Verrill & Bush, 1898 and Kelliola Dall,
1899 with descriptions of new genera Syssitomya gen. nov. and
Ptilomyax gen. nov. European Journal of Taxonomy 12:
1-24.
