Andre del av MAREANOs vårtokt er i gang, og ventes å
avsluttes i Tromsø 22. mai etter et 10-dagers tokt utenfor kysten
av Trøndelag og på eggakanten utenfor. MAREANO har etter to dagers
undersøkelser registrert tre ukjente korallrev, hvorav ett trolig
er flere hundre meter langt.
Av Børge Holte (toktleder), Pål Buhl-Mortensen og Valerie
Bellec
En knyttnevestor svamp (Mycale) utenfor Trøndelag med en
rekke andre arter rund seg. Legg merke til hullene i svampen. De er
utstrømningsåpninger, hvor vannet blir pumpet ut etter å ha blitt
filtrert gjennom svampens mindre åpninger og fine kanaler. Inne i
svampen filtreres det ut ørsmå organiske partikler som svampen
livnærer seg på. I tillegg til svampen ser vi en slangestjerne
(Ophiuroidea) på svampen og noen små hvite bryozobusker som
hører til familien Horneridae.
Andre del av MAREANOs vårtokt startet fra Bodø 12. mai og varer
til 22. mai når toktet avsluttes i Tromsø. Etter en gangtid på 22
timer ankom forskningsskipet "G.O. Sars" søndag ettermiddag
havområdet utenfor Halten fyr i Trøndelag, og startet kartleggingen
mellom grunnlinja og ut til ca. 12 nautiske mil utenfor. Denne
delen av vårtoktet skal etter planen videofilme en "korridor" som
er om lag 12 n. mil brei like utenfor grunnlinja på strekningen
Halten Kristiansund.
Toktet startet med godvær og fine forhold, men det ble etter
kort tid sterk kuling og storm med det resultat at filmingen
stanset opp i seks timer i frykt for å ødelegge den videoriggen
(Campod) mot bunnen. Etter en ny 10-timers filmperiode blåste det
igjen kraftig opp, etterfulgt av 20 timers stillstand om bord, som
ble benyttet til vedlikehold av fartøyets fremdriftsmotorer.
MAREANO har tidligere ikke vært lenger sør enn havområdet
utenfor Lofoten. Det registrerte dyresamfunnet lenger sør synes
ikke å skille seg veldig mye ut fra det vi har vært vant
til lenger nord. Dette var heller ikke forventet da det er svært få
forskjeller blant de store artene som er synlige på video. Men, når
det gjelder de mindre artene som samles inn med grabb, bomtrål og
slede er det forventet at forskjellene er mer tydelige. Slike
redskap blir ikke benyttet på dette toktet men innsamlinger vil bli
gjort på senere tokt.
Spredte forekomster av korallene "sjøtre" (Paragorgia) og
"risengrynkorall" (Primnoa) forekommer på flere av de
undersøkte lokalitetene, det samme gjør mengder av ulike svamper.
Den mest påtakelige ulikheten mellom nord og sør var forholdsvis
hyppige besøk av havmus og en liten haiart kalt hågjel. Denne
finnes fra Marokko til Finnmark i Nord-Norge, men er mindre i
Nord-Norge enn på bankene utenfor Midt-Norge.
Tre betydelige korallrevformasjoner (Lophelia pertusa)
ble for første gang registrert utenfor Frohavet i Trøndelag, og som
tidligere observert lenger nord, var det tydelig at ueren trives på
slike steder. En av registreringene strakk seg over en distanse på
flere hundre meter, mens de øvrige to revformasjonene syntes å være
noen titalls meter i utbredelse. I tillegg til
video-observasjonene, kan vi se på kartene av havbunnsterrenget som
er laget vha. multistråleekkolod at den revdannende
kaldtvannskorallen Lophelia pertusa sannsynligvis finnes på
flere områder utenfor denne delen av Trøndelag. Dybdedata som er
brukt til å lage terrengmodell for dette området er målt av FFI, og
stilt til disposisjon for MAREANO.
En stor koloni av Lophelia pertusa fra et om lag to
hundre meter langt rev på 320 m dyp utenfor Frohavet.
Risengrynskorallen, Primnoa, sees til høyre i
bildet.
Et noen titalls meter stort korallrev på 320 meters dyp nord for
Frohavet. De flekkvise feltene med hvite, levende Lophelia-koraller
representerer det ytre levende laget av en stor korallkoloni. Over
tid kan disse feltene skille lag og gi opphav til nye kolonier.
Koloniene kan bli flere hundre år gamle. Når de blir for store så
blir de svakere i skjellettet og brekker opp. Disse fragmentene kan
rulle nedover revet hvor de enten kan dø fordi miljøet ikke er
optimalt der nede, eller de kan være heldige og overleve. Uansett,
dette er måten revene vokser og bygger seg opp gjennom tusenvis av
år. Dette kalles vegetativ formering ved hjelp av fragmentering.
Hvor stor rolle kjønnet formering har er lite kjent.
Anemonen Bolocera forekommer hyppig. Her omgitt av flere
hull i bunnmudderet på rundt 460 m dyp. Hullene kan være gravd ut
av en amfipodeart ("marflo") eller kanskje av sjøkrepsen
Munida.
Bruskfisken havmus svever elegant over bunnen med vingelignende
finner, og ble forholdsvis ofte fanget inn av MAREANOs kamera. Her
i en liten "skog" av sjøpenner (Funiculina).
Kartet viser terrenget på havbunnen og to av MAREANOs
video-linjer nord for Frohavet, der det ble funnet korallrev på 300
350 meters dyp. Havbunnsterrenget viser en rekke mindre topper på
begge bergryggene, og mye tyder på det er hundrevis av mindre
korallrev langs disse ryggene. (Terrengmodellen er produsert av
MAREANO basert på dybdedata samlet inn av FFI.)
