Toktet til Storneset er ferdig

I løpet av  toktet er til sammen 37 stasjoner undersøkt. På fem av disse ble det tatt prøver fra havbunnen med ulike redskaper. Været har tillatt arbeid nesten hele tiden bortsett fra ca. et halvt døgn da det blåste kuling og bølgene var for store.

Sylindersjørosen Cerianthus vogti er karakteristisk for den dype havbunnen med kaldt vann.

Dybden i området vi har undersøkt har variert mellom 970 og 205 meter. De største forskjellene i arts-sammensetning fant vi mellom de tre dominerende vannmassene med varmt Atlanterhavsvann øverst, kaldt Norskehavsdypvann nederst og et tynt blandingslag  mellom disse. Temperaturen i Atlanterhavsvannet var rundt 8 grader mens den var minus 0,9 på de dypeste stasjonene. I tidligere toktdagbøker har vi skrevet om de ulike dominerende dyresamfunnene og naturtypene som vi har observert. Nå avslutter vi dagbøkene fra toktet med fokus på landskapet og naturtypene på Storegga, der iblant de tette forekomstene av korallrev.

En av mange rygger i rasgropen på Storegga. Denne ryggen består tilsynelatende av kompakte finkornige sedimenter med steiner. På disse fremspringene trives medusahode (Gorgonocephalus sp.) som filtrerer mat fra vannet som strømmer forbi.

Landskapet på Storneset

Den østlige delen av området er den grunneste og utgjør en relativt flat kontinentalsokkelslette (ca. 240-270 m dyp). Her består bunnen i hovedsak av sand med slam, grus og steiner og noen ganger korallfragmenter. Den er karakterisert av mange langstrakte furer laget av isfjell som har pløyd ned i sedimentene (isfjellpløyespor). Noen steder forekommer forsenkninger der sedimentene er mykere og ofte med fordypninger etter vann- eller gassoppkommer (pockmarks), mens andre steder har bunnstrømmer dannet områder med sandbølger.

Myk slamholdig sandbunn. Legg merke til hvordan slammet har lagt seg som en kåpe på organismene.

Ved sokkelkanten i vest stuper kontinentalskråningen ned mot dyphavet og landskapet forandrer seg dramatisk. Som beskrevet i en tidligere toktdagbok gikk det et stort undersjøisk skred i dette området etter istida (Storeggaraset). Dette raset preger landskapet på skråningen. Vi har beveget oss midt i den gigantiske rasgropen som er karakterisert av et komplisert terreng med en mengde rygger og søkk av varierende dimensjoner. På ryggene er bunnen hard, og består av både kompakte finkornige sedimenter og stein og grus. Koraller vokser på grus og stein, og flere steder dekker de underlaget slik at det opprinnelige substratet ikke er synlig.  Mellom ryggene er bunnen mykere, men også veldig variert, og kan bestå av fin sand, grus og stein. Vi har også observert en del forekomster av skjellrester i sedimentene, noen steder dominerende. Sist, men ikke minst, noen steder i le for strømmen har slam akkumulert over tid, og disse plassene er viktige for miljøkjemiprøvetakingen.

Sedimenter av blandet kornstørrelse med høy tetthet av skjellfragmenter. Ansamlinger av skjellrester er ikke nødvendigvis knyttet til tette bestander av levende organismer av samme art. De døde skjellene fordeles etter de samme dynamiske drivkreftene som også fordeler sand, mudder og grus i forhold til hvor kraftig vannet strømmer over havbunnen.

Truete korallrev

Vi har dokumentert omfattende skader på korallrevene rundt Storneset. Det er ikke noen nyhet at det er mye skader på korallrev langs hele Storegga, men vi har også sett friske spor etter ødeleggelse av rev som fram til nylig har vært store og friske. Det drives mye fiske i området, og trålingen foregår på sokkelen til ut på kanten der bunnen blir mer kupert og gjør det vanskeligere å tråle. Nær kanten tar garn- og linefiskerne over. Der kan de lett miste garna dersom de setter seg fast i stein og korall. Disse tapene blir rapportert med geografiske posisjoner til Fiskeridirektoratet som senere drar ut og rensker opp.

Lange på korallrev med store intakte kolonier.

Storegga har ikke har blitt foreslått vernet fordi området har vært betraktet som så ødelagt at det var lite håp om restitusjon. Undersøkelsene gjort på dette og tidligere MAREANO-tokt viser imidlertid at det fremdeles er store områder med relativt intakte korallrev som foreløpig ikke har blitt mye skadet av fiskeaktiviteter.

Andre undersøkelser i regi av Havforskningsinstituttet indikerer at det ikke skjer gjenvekst på rev som har blitt ”jevnet med havbunnen”, mens korallene vokser videre der skadene har vært mindre. Koraller sprer seg ved at de har et frittlevende larvestadium der de små dyrene blir spredt med havstrømmene. Vi vet lite om larvetilgang som kan gi opphav til nye korallrev, men de generelle strømmønstrene i Nordøst-Atlanteren viser at revene langs kanten på Storegga i stor grad er avhengige av larvetilgang fra Rockall-området (nordvest for Irland). Storegga og Storneset er det første nedslagsfeltet for Lophelia-larvene som kommer drivende fra vest.

Korallrev hvor bunntråling har knust korallkoloniene til små biter, og bunnen er flat og jevn med liten sjanse for re-kolonisering.

Flere toktdagbøker: