Myke sedimenter i mindre avsetningsbassenger på Storneset kontinentalskråning

Figur 1. Storneset med farget dybdekart. Det avgrensede området er ca. 2700 km2 stort, og ligger utenfor Mørekysten.

Nedenfor bakkanten av Storeggaraset (Eggakanten) ved Storneset hvor sedimentkjernene er tatt er det to sedimentbassenger. I disse sedimentbassengene avsettes det finkornige sedimenter fordi dette er en bakevje der havstrømmene er svake.

 
Figur 2. Detaljkart over Storneset som viser plasseringen av to stasjoner (A og B) der det er tatt sedimentkjerner. Stasjonene ligger i to adskilte avsetningsbassenger i den store rasgropen fra Storeggaraset. De røde strekene viser hvor det er kjørt videolinjer langs 700 m lange transekter.

På begge stasjonene ser vi fra videoopptak (og bilder fra videoopptak) at havbunnen består av myke, finkornige sedimenter.

Figur 3. Graveganger ses tydelig i sedimentene. Bilde fra video. Prøvetakingen ble foretatt like i nærheten, da dette er ideelle sedimenter for miljøanalyser.

Det er viktig å dokumentere kvaliteten på sedimentkjernene når de kommer opp på dekk. For miljøanalyser er det avgjørende at overflaten er intakt, og at finkornige sedimenter på toppen ikke er blitt feiet bort under prøvetakingen. Derfor er multikjernetakeren spesielt anvendelig for denne type prøvetaking. I sedimentkjernene ser man noen av prosessene som finner sted i sedimentene. Graveganger ses tydelig i sedimentene. Dette er en av utfordringene når resultatene fra dateringsanalysene og de kjemiske analyser skal vurderes. Gravende organismer kan forårsake at det er blitt "rørt om" i den opprinnelige lagdelingen.

Figur 4. Sedimentkjerne fra stasjon B på nesten 1000 m vanndyp. Sedimentene er velbevarte med vann over sedimentene. Overflaten av sedimentkjernen viser graveganger og den ujevne overflaten med organismer som finnes på havbunnen.

Når sedimentkjernene kommer opp på dekk blir de delt opp i 1 cm tykke skiver for miljøkjemiske analyser av metaller og organiske miljøgifter. Det blir også tatt ut sedimentprøver fra de samme skivene til datering, slik at man kan få vite når det har er skjedd endringer i nivåer av miljøgifter i sedimentene. NGU og Havforskningsinstituttet får hver sin sedimentkjerne til analyse av tungmetaller, barium og TBT (NGU) og organiske miljøgifter (HI). I tillegg tar NGU vare på hele sedimentkjerner for å gjøre røntgenundersøkelser. Dette bidrar til å se om det har vært mye graving i sedimentene av levende bunndyr (bioturbasjon), eller om andre prosesser har påvirket sedimentene.

Sedimentene i de ca. 50 cm lange kjernene fra stasjonene A og B består av mudder uten de store variasjonene. Det kan tyde på at det har vært ganske stabile avsetningsforhold over lengre tid, hvilket sannsynligvis betyr flere hundre år. Sedimentkjerner fra slike områder er spesielt anvendelige for å undersøke forurensingen før og nå, hvis avsetningen av sedimentene har foregått stabilt over lengre tid.

Figur 5. Toppsjiktet av sedimentkjerne fra stasjon A. Toppen består av mykt slam med stort vanninnhold.

I skredgropen etter Storeggaraset finnes avsetningsbassenger som er godt egnet for sedimentprøvetaking for forurensingsundersøkelser, fordi avsetningen av mudder tilsynelatende foregår jevnt. Prøver av overflatesedimentene forteller om dagens situasjon, mens prøver fra dypere i kjernene fungerer som et arkiv over hvordan tilførsel av tungmetaller, organiske miljøgifter og radioaktiv Cs137 har foregått over tid.

Flere toktdagbøker: