På vei mot dypet

Krabbene på videoen har en skallbredde på mellom 11 og 13 cm, det betyr at de er kjønnsmodne. Kongekrabber blir kjønnsmodne når skallengden er 110 mm. Krabbene ble filmet på omtrent 43 meters dyp utenfor Berlevåg i Finnmark. Resten av året oppholder krabbene i dette området seg på 100 til 150 meters dyp. Krabber som er under fem cm i skallbredde er ikke kjønnsmodne og oppholder seg på grunt vann hele året. Disse krabbene kan dukke opp i store mengder på bare 10-15 meters dyp.

Hunnkrabbene går med utrogn, det vil si at befruktet rogn sitter fast under bakkroppen mens den utvikler seg, i nesten ett år. Når krabbelarvene er klare til klekking, trekker hunnen til grunt vann slik at larvene skal få best mulig livsbetingelser.

De nyklekkete larvene blir ført med strømmen i omtrent to måneder før de slår seg ned på bunnen. Til tross for at de driver rundt så lenge, sørger strømmen ofte for at de blir i samme område som de ble klekket, for eksempel inne i en fjord. Enkelte larver vil likevel bli ført over lange avstander. De voksne krabbene er kjent for å kunne vandre over lange avstander, det er sannsynligvis den viktigste spredingsmåten for kongekrabben i våre farvann.

Kongekrabbe

Etter at hunnene har klekket den gamle rognen, slår hannkrabbene til. De har vært på grunt vann en stund og ventet på at hunnene skulle komme etter. Nå velger de seg en hunnkrabbe og bærer rundt på henne til hun er klar til å skifte skall. Han hjelper til med skallskiftet, og får samtidig pare seg når hunnene gyter ny rogn. Den nye rognen fester seg under bakkroppen til hunnkrabben og utvikler seg mot klekkeklare larver fram mot februar/mars neste år. Etter gytingen setter alle krabbene kursen mot dypet igjen, og holder seg der til nærmer seg neste gytetid.

Les mer om hva forskerne observerte da de var på tokt i april: