Kontaktpersoner
Toktleder
Lene Buhl-Mortensen
Kommunikasjonsrådgiver
Beate Hoddevik Sunnset
908 21 630
Publisert: 13.05.2014 Oppdatert: 24.10.2019
Søndag kveld kunne vi fortsette kartleggingen utenfor Tanafjorden, men allerede mandag kveld måtte vi igjen søke ly i fjorden helt til onsdag kveld. Nå har vinden løyet fullstendig og vi får ett døgn med godt vær før vi må begynne å gå mot Tromsø og toktavslutning. Gangtiden til Tromsø er 20 timer. Så langt har vi dekket 42 stasjoner med video og tatt prøver på ni innsamlingsstasjoner.
På grunt vann nær land, blant fargerike steiner, er det mange organismer som kamuflerer seg for ikke å ses. Lomren, som er en flyndrefisk som kan endre farge, går helt i ett med steinen den ligger på mens andre dyr ”pynter” seg med svamper og hydroider. De som ikke kamuflerer seg, søker beskyttelse fra rovdyr mellom steinene. En del av de planlagte innsamlingsstasjonene er lagt til lokaliteter hvor mengden store stein gjør innsamling umulig.
Lengre ut fra land er bunnen ensartet og består av sand og mudder. Her fant vi mandag store flotte torsker i stim og dype trålespor i den bløte bunnen.
Nå, torsdag kveld, er vi på en innsamlingsstasjon på dyp og bløt bunn og tar ekstra prøver for Miljødirektoratet.
Så langt har vi kjørt videotransekt på 42 stasjoner (lysegrønne punkter) og bunnprøver på ni ”fullstasjoner” (mørkegrønne punkter).
Mange dyr i havet kamuflerer seg for å unngå å bli mat for andre. På bildet ser vi en lomre som går i ett med den varierte og fargerike bunnen den ligger på.
Alternativet til kamuflasje er å gjemme seg slik denne tangsprellen gjør. Legg merke til den flotte blå kolonien av sekkedyr rett over fisken.
På de tre bildene over ser vi tre krabber som har ”pyntet” seg etter omgivelsene slik at det er vanskelig å få øye på dem. Dette er pyntekrabben Hyas coarctatus som virkelig passer til navnet.
Utenfor Tanafjorden på større dyp (300-400 meter) er bunnen bløt og jevn. Her ser vi mange fisker som ligge på bunnen eller svømmer rett over den. I ett område møtte vi en mengde torsk og så samtidig tydelige spor etter tråling. Øverst ser vi en isskate, Amblyraja hyperborea, mens det er torsk som vises på de to andre bildene. På det nederste kan en også se trålespor.