Armer til medusahode.jpg

På høyre side på bildet kan du se armene til sjøstjernen som kalles medusahode, i tillegg til flere andre arter. Bildet er tatt i Rijpfjorden på Svalbard.

Fotograf: Mareano / Havforskningsinstituttet

Tetter kunnskapshull på kartet

Havbunnen rundt Svalbard har i mange år vært et sort hull på kartet. Klimaendringene og muligheter for framtidig fiske gjør at dette området nå er prioritert for bunnkartlegging gjennom Mareano-programmet.

Meld deg på Mareano-konferansen 17. oktober for å få helt ferske resultater:

– Etter flere tokt for å kartlegge i disse områdene begynner vi nå å få oversikt over hva som skjuler seg på havbunnen, forteller Frithjof Moy som er forsker på Havforskningsinstituttet.

Når et område kartlegges gjennom Mareano-programmet, blir det først samlet inn store mengder data om dybdeforholdene. Det gjøres ved at et fartøy kjører fram og tilbake mens det måler opp havbunnen med flerstråleekkolodd.

– Resultatet av denne kartleggingen er et detaljert dybdekart. Landskapet som er på havbunnen kommer tydelig fram, og vi bruker det til å finne ut hvor vi bør gjennomføre ulike undersøkelser for å avdekke hvilke dyr som lever på havbunnen og hva bunnen består av, forteller sivilingeniør Hanne Hodnesdal ved Kartverket.

Målinger med multistråleekkolodd viser også om det er hard eller bløt bunntype i et område. Ofte måles det også med sedimentekkolodd som gir informasjon om geologien i den øverste delen av havbunnen.

Etter at dybdekartet er på plass, og de ulike stasjonene er valgt ut, starter neste fase: tokt for å kartlegge geologi, biologi og kjemi. Her utgjør video en viktig del av kartleggingen:

– Videofilming av havbunnen med sitt yrende liv, er en viktig metode for å samle informasjon om arters utbredelse og sammenheng mellom arter og det bunnmiljø de lever i, forteller Moy. 

Dette kartet viser områdene som Mareano har kartlagt til nå ved Svalbard. De grå feltene er kartlagt med multistråleekkolodd. De røde og sorte prikkene viser stasjoner der biologi, geologi og
kjemi er kartlagt. Du kan prøve å lage ditt eget kart i karttjenesten til Mareano.

 

Tar prøver av bunnen

– Etter videofilming tar vi, bokstavelig talt, ut prøver av havbunnen, forklarer geolog Lilja Run Bjarnadottir fra Norges geologiske undersøkelse.  

Ved hjelp av ulike typer redskap henter forskerne opp bunnsedimenter som de tar prøver av for å se på geologi, hvilke dyr som lever i sedimentet og for å analysere mulig forurensing (kjemi-prøver).

– Her er det avgjørende at vi vet hva slags bunntype som er under oss, ellers risikerer vi å ødelegge redskapene, forklarer geologen.

Sedimentprøvene er kommet på dekk og kjemikerne måler hvor lang sedimentkjerne de har fått med opp til overflaten. Deretter pakkes kjernene ned for videre undersøkelser på land.

Det er et stort team kjemikere, geologer og biologer som jobber med bunnprøvene.

– Her må kjemikerne følge godt med. For å unngå forurensing av prøvene må materialet de pakkes inn i velges med omhu ut fra hvilke stoffer vi skal analysere for.

I tillegg blir det også brukt trål for å samle biologiprøver.

– Trålen samler inn dyr som lever på bunnen, mens grabbprøver av bunnsedimenter samler inn dyr som lever i sedimentet, forklarer Moy.

Når trålen kommer på dekk strømmer både forskere og teknikere til for å sile og sortere ut dyrene som ligger sammen med bunnsedimenter.

– Dyrene blir artsbestemt så langt som mulig om bord på forskningsfartøyet, deretter blir prøver pakket ned slik at de kan undersøkes nærmere i laboratoriet på land, forteller Moy.

– Sammen med video og bilder av havbunnen får vi et godt bilde av utbredelsen av ulike arter.

Noen av dyrene som ble filmet på bunnen av Rijpfjorden på Svalbard kan du se her:

  • R1934VL1991 Rijpfjorden.jpg

    Fotograf: Mareano / Havforskningsinstituttet

  • R1932VL1989Ripfjorden_fisk.jpg

    Ser du fisken som har gjemt seg?

    Fotograf: Mareano / Havforskningsinstituttet

  • R1932VL1989Rijpfjorden.jpg

    Fotograf: Mareano / Havforskningsinstituttet

  • R1928VL1985-Rijpfjorden_Icasterias panopla_Urasterias lincki.jpg

    Sjøstjernene Icasterias panopla og Urasterias lincki.

    Fotograf: Mareano / Havforskningsinstituttet

  • R1928VL1985_Rijpfjorden_sekkedyr_.jpg

    Sekkedyr.

    Fotograf: Mareano / Havforskningsinstituttet

  • R1913VL1970 Rijpfjorden_langebarn.jpg

    Langebarn. 

    Fotograf: Mareano / Havforskningsinstituttet

  • R1903VL1960_rijpfjorden_sjøstjerne Urasterias lincki som har mistet armene og de holder åpå å vokse ut igjen.jpg

    Sjøstjernen Urasterias lincki har mistet noen av armene sine. Ser du godt etter kan du se at nye holder på å vokse ut.

    Fotograf: Mareano / Havforskningsinstituttet

  • R1899VL1956_Rijpfjorden_Ophiopleura borealis.jpg

    Sjøstjernen Ophiopleura borealis.

    Fotograf: Mareano / Havforskningsinstituttet

Flere nye arter er blitt oppdaget gjennom Mareano, noen av disse kan du les om her:

Lager kart over landskap og dyreliv

Siste fase skjer på land – da skal alle prøvene analyseres. Etter bare ett tokt kan forskerne ha med seg flere hundre prøver av ulike dyr og sedimenttyper. Alt skal analyseres på veien fram mot mer kunnskap.

– Dette er på mange måter den mest tidkrevende jobben, det krever helt spesiell kompetanse for å klare å artsbestemme en del av disse dyrene som ofte må studeres i mikroskop før vi kan si hvilken art det er, forteller Moy.

Sluttresultatet er ulike typer kart. Når alle resultater er analysert og satt sammen, kan det lages naturtypekart.

– Disse kartene viser det marine landskapet og hva som lever på bunnen over store områder, blant annet til bruk i forvaltning av havområdene våre, sier Bjarnadottir.

Foreløpig er det laget biotopkart for områder utenfor Troms og Finnmark, og Møre og Romsdal og Trøndelag. Tilsvarende blir laget for Svalbard når alle prøver er analysert.

 

Kontakt

Frithjof Moy.jpeg

Frithjof Moy

Havforskningsinstituttet
Biologisk kartlegging, leder utøvende gruppe
Forsker
478 00 024