MAREANO finner flere ukjente dyrearter

Ampharete er en ny og tidligere ubeskrevet art funnet på 770 meters dyp midtveis mellom Troms og Bjørnøya. Typisk for denne familiegruppen er at dyrene står rett opp og ned i bunnmudderet, der bare de fem synlige gjellene og munndelene stikker opp. (foto: Katrine Kongshavn, UiB)

De fleste nye artene finnes på kontinentalskråningen og i dypbassengene i Norskehavet. Her kryper temperaturen under null grader fra omkring 800 meter og nedover til over 4000 meters dyp. En gruppe eksperter på flerbørstemark fra flere norske forskningsmiljøer står nå foran spennende, men ressurskrevende oppgaver med å beskrive artene vitenskapelig. Flere nære slektninger til disse artene er kjent fra grunt vann på norskekysten og på sokkelen. Det er et møysommelig, men påkrevd arbeid å klarlegge forskjellene mellom artene for at vi skal få full oversikt over biodiversiteten i norske sjøområder.

Nye funn

En av artene som er funnet i MAREANO-materialet er den opp til 1 cm lange børstemarken Ophelina opistobranchiata. Arten ble beskrevet for over hundre år siden og har ikke vært funnet siden. Nå er den funnet på store dyp utenfor Lofoten. Forskere fra Universitetsmuseet i Bergen, fra NTNU Vitenskapsmuseet i Trondheim, og fra Norsk institutt for vannforskning har nettopp publisert en rebeskrivelse av arten. Det nye materialet fra MAREANO har gitt  forskerne mulighet til å anvende moderne teknikker som har gitt bedre grunnlag til å avklare slektskapsforholdet til nærstående arter. I senere år har også genetiske analyser blitt tatt i bruk. Såkalt ”DNA-strekkoding” gjennomføres nå på mange arter for å supplere tradisjonelle artsbeskrivelser basert på morfologiske kjennetegn. Nye arter for vitenskapen er funnet innen flere familiegrupper av flerbørstemark, bl.a. Maldanidae, Ampharetidae, Flabelligeridae og Scalibregmidae (norske navn finnes ikke). Arbeidet med å beskrive disse artene i internasjonale forskningstidsskrifter er i gang.

Ophelina opistobranchiata. Denne børstemarken er ganske vanlig langs hele norskekysten og havet utenfor. Dyrene i denne familiegruppen, Ophelidae, spiser bunnmudder og nyttiggjør seg av de organiske stoffene i mudderet. (foto: Katrine Kongshavn, UiB)

DNA-forskning

Materialets høye kvalitet, der mange mikroskopiske kjennetegn for den enkelte art er intakte, gir grunnlag for pålitelige artsidentifisering. Samtidig er materialet godt egnet til genetiske analyser. I dag bygges det opp store internasjonale databaser for fremtidig lagring av informasjon om artenes DNA. Hver art får sin ”DNA-strekkode”, noe som kan komme til nytte ved fremtidig modernisering av artsidentifiseringen, samt bidra til sikker identifisering ved gjenfangst av arter. I framtiden vil trolig marine arter få økt betydning for utvikling av nye stoffer innen bl.a. medisinsk og industriell forskning. Dette krever gode og presise metoder for artsidentifisering og at slektskapsforhold mellom artene er klarlagt.

Etter at biologene i MAREANO-prosjektet har utført sine opparbeidelser overføres samlingene til Universitetsmuseet i Bergen, der materialet fysisk lagres og tilrettelegges for videre forskning innen biosystematikk (artskunnskap) og relaterte forskningsfelt. Det er nylig etablert et samarbeid mellom Artsdatabanken, MAREANO og norske forskningsmiljøer innen rammene av «Norwegian Barcode of Life» (NORBOL) som bl.a. vil jobbe spesifikt med DNA-strekkoding av marine virvelløse dyr samlet inn i forbindelse med MAREANO.  

Flerbørstemark – en viktig og variert dyregruppe

Flerbørstemark tilhører dyrerekken leddormer, hvor om lag 11 000 arter er beskrevet. Flerbørstemarkene lever på alle dyp og i de fleste marine miljøer. Vi finner dem nesten alltid nede i bunnmudderet eller inne mellom andre fastsittende dyr på sjøbunnen. Ofte inneholder MAREANOs bunnprøver opp mot 50 % flerbørstemark. De fleste artene er fra noen millimeter til noen centimeter store og er derfor vanskelig å få øye på. Men de er svært tallrike og har derfor stor betydning i sjøbunnens økosystemer. Skal man virkelig få sett flerbørstemark uten å bruke tungt prøvetakingsutstyr kan man vasse ut i sjøen og ta opp en håndfull bunnmudder, og deretter ta en nøye og forsiktig titt mellom sandkornene – gjerne ved bruk av lupe.

Flerbørstemark livnærer seg på svært ulike måter. Svært mange spiser bunnmudder som inneholder en liten andel organiske stoff som kan nyttiggjøres. Andre har utviklet nett som så vidt stikker opp av bunnmudderet der matpartikler fanges opp fra forbipasserende bunnvann. Noen er rovdyr og fanger andre smådyr ved spesialiserte gripeorganer. Av disse har noen en slags fangstmage (proboscis) med spisse tenner som kan slynges ut og gripe byttet.

Mat for fisk og "luftekanaler" i bunnmudderet

Flerbørstemark har en svært viktig funksjon som mat for bunnfisk, og bidrar til å opprettholde dyrelivet i bunnmudderet ved at de graver ganger der friskt sjøvann med nytt oksygen kommer til. Markenes avføring holder liv i et yrende bakteriesamfunn som bryter ned organisk stoff og bidrar med resirkulering av næringsstoffer til både bunnen selv og de fri vannmassene. På den måten bidrar børstemarkene til en rik og produktiv bunnfauna i alle hav- og kystområder. 

Typisk for familiegruppen Maldanidae, der flere nye arter er funnet i MAREANO-materialet, er at de står på hodet dypt nede i bunnmudderet (opptil 10-20 cm ned) og legger igjen avføring på bunnoverflaten der bakterier og andre dyregrupper ernærer seg på avfallet. Denne aktiviteten fører til en omlagring av bunnmudderet som er svært viktig for å holde bunnmiljøet friskt. Dette illustrerer flerbørstemarkens økologiske rolle, ikke bare for bunnøkologien men også i det marine økosystemet som helhet. 

Maldanidene står opp-ned i bunnmudderet med hodet ofte 10-20 cm inne i bunnen. Dyrene spiser mudder og trekker ut næringsstoffer mellom sandkornene i tarmsystemet. Dyrets bakende stikker så vidt opp på toppen av bunnmudderet der avføringen legges. Slik snus bunnmudderet, noe som både slipper friskt og oksygenrikt vann ned i bunnen samtidig som avføringen danner ny mat for mikroorganismer på toppen. (foto: Jon Kongsrud, UiB)

Scalibregma n.sp. er en ubeskrevet art innen familigruppen Scalibregmidae, som lever nede i bunnmudderet. Denne børstemarken lever av små partikler som finnes mellom mudderpartiklene, og som stammer fra døde dyr. (foto: Katrine Kongshavn, UiB)

Bildet viser Scalibregma n.sp. sine børster. De brukes til å ta seg frem i bunnmudderet med, men de er også et viktig hjelpemiddel når børstemarker skal identifiseres og beskrives. (foto: Katrine Kongshavn, UiB)

Phyllodoce sp.er en dyregruppe som tilhører børstemarkfamilien Phyllodocidae. Den er et velkjent rovdyr som kravler seg frem på mudderoverflaten. Dette dyret er fanget på 600 meters dyp midtveis mellom Troms og Bjørnøya. Legg merke til øynene og de ørsmå børstene som det finnes et par knipper av for hvert av børstemarkens ledd. (foto: Katrine Kongshavn, UiB)