Ny bok fra MAREANO

- Dette er en bok som kan leses av alle som har interesse for sjøen og havet. De fantastiske illustrasjonene gjør det vanskelig å legge boka fra seg, uansett hvilken bakgrunn du har, sier Hanne Hodnesdal (Kartverket) som sammen med Lene Buhl-Mortensen (Havforskningsinstituttet) og Terje Thorsnes (NGU) har vært redaktører for den nye boka.

Boken har tittelen ”The Norwegian Sea Floor” og beskriver havbunnen fra grensen mot Russland i nord til Storegga og Mørebankene i sør. Et mangfold av naturtyper fra de ulike marine landskapene blir presentert sammen med unike bilder. Også dybdeforhold, sedimentsammensetning, bunnsamfunn og forekomst av miljøskadelige kjemikalier blir presentert systematisk for de ulike områdene som så langt er kartlagt gjennom MAREANO.

- Dette er en fargerik og kunnskapsspekket bok som vi håper vil gjøre oss alle stolte over det fantastiske havet og det skjulte landskapet som ligger utenfor kysten vår, og som er en viktig del av Norge, sier Buhl-Mortensen.

Video og kartanimasjon av havbunnen fra flere områder.

MAREANO – et tverrfaglig samarbeid

At boken er et resultat av et tverrfaglig samarbeid med mange bidragsytere og medforfattere, er i følge de tre redaktørene det som gjør innholdet så omfangsrikt og betydelig:

- «The Norwegian Sea Floor» er et godt eksempel på at summen av alles bidrag blir noe større og mer verdifullt enn de enkelte delene hver for seg. Vi har slått sammen kunnskapen og kompetansen til forskjellige bidragsytere med vidt forskjellig faglig bakgrunn – og resultatet er ny fagkunnskap og utvidet vitenskap til bruk i norsk havforvaltning og for andre interesserte, sier de.

• Ønsker du å høre mer om samarbeidet eller om de nyeste resultatene fra MAREANO-kartleggingen, kan du se opptakene fra MAREANO-konferansen 2015.

Biologi, geologi og havmiljø henger sammen

De siste årene har MAREANO bl.a. kartlagt dybde, biologi, geologi og kjemi i den sørlige delen av de nye norske områdene i Barentshavet. Her har sammenhengene mellom geologi, biologi og havmiljøet på og ved bunnen kommet tydelig frem. Ny kunnskap og økt nøyaktighet ved modellering av biotoper og naturtyper er vunnet de siste to-tre årene ved å inkludere temperatur, saltholdighet og strømmønstre i havet.

I de områdene av Barentshavet som nå er kartlagt, er bunnen i stor grad bløt, og består av løse sedimenter. Disse mudderflatene kan virke ensformige og golde, men i realiteten yrer det av dyreliv nede i sedimentene. Så fort det dukker opp hardere bunn eller grovkornete rygger, der dyr kan sette seg fast, oppstår de rene oaser, med anemoner og andre flotte arter som trives på hardt underlag som stein og fjell. I tillegg er marin "snø" og tykke lag av organisk nedfallsmateriale for første gang vist på video fra havbunnen i Barentshavet.

Marin snø er alger som synker nedover i vannmassene, disse opptakene ble gjort i juni i år.

I Norskehavet er det innhentet ny kunnskap om sammensetning og opprinnelsen for bunntypene langs eggakanten fra Møre til Lofoten, der det også er fokusert på dramatiske geologiske hendelser med biologiske virkninger fra det store undervannsraset på dypet utenfor Møre for 5000 år siden. Langs eggakanten i Norskehavet er det registrerte forandringer i artsmangfoldet i overgangen fra pluss- til minusgrader på 500–800 meters dyp, noe som er interessant dokumentasjon både for forvaltningen og forskerne.

Internasjonal interesse

«The Norwegian Sea Floor» er en oppdatering av boka «Til bunns i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten» fra 2010. Denne versjonen er utgitt på engelsk på grunn av internasjonal etterspørsel etter MAREANO-resultater.

- EU og flere andre land har fokus på å utarbeide et godt kartverk over havbunnen, mens vi i Norge har kommet langt med dette arbeidet gjennom MAREANO, derfor er det stor internasjonal interesse for resultatene, sier Terje Thorsnes.