Det snør i Barentshavet

Når vi filmer vannmassene mens vi sender Chimaera (videoriggen) ned mot bunnen i Barentshavet, ser vi en mengde store snøliknende partikler som virvler gjennom vannet. I går måtte vi avbryte en av videostasjonene på grunn av et tykt lag på bunnen som gjorde det umulig å observere bunntype og bunndyr. Vi har forsøkt å påvise nedfallsmaterialet på høyfrekvens ekkolodd om bord i G.O. Sars uten å se "snøen".

Dette er en marin snøstorm med store partikler bestående av nedfall fra produktive lag høyre oppe i vannsøylen.

Se video av "snøstormen":

Massenedsynking av de geleaktige koloniene til planktonalgen Phaeocystis pouchetii er tidligere blitt observert på 100 meters dyp i området hvor vi kartlegger (Wassmann et al. 1990: Mass sedimentation of Phaeocystis pouchetii in the Barents Sea). Mengden nedsynkende organiske partikler var unikt store sammenliknet med hva som er vanlig i det nordlige Atlanterhavet. Dette skyldes både en stor planteproduksjon i øvre vannlag og at dyreplanktonet ikke klarer å kontrollere oppblomstringen med nedbeiting. Denne algen produserer slim som er rikt på organiske stoffer, og vi har god grunn til å tro at det vi ser som "snø" i vannmassene og slim på bunnen er en del av et fenomen som tidligere er rapportert fra vannmassene. De geleaktige koloniene trekker til seg bakterier og partikler i vannet og danner større klumper. Dette er antakelig første gang effekten og omfanget av slike oppblomstringer på havbunnen er blitt dokumentert med videoopptak mens nedfallet pågår.

Vi kartlegger midt ute i Barentshavet i et område hvor planktonproduksjonen er svært høy.

I nordlige havområder gir den korte varme årstiden opphav til en sterk algeoppblomstring tidlig på sommeren (mai/juni). Oppblomstringen er ofte mer intens i arktiske områder enn i varmere strøk, blant annet på grunn av stor tilgang på lys, noe som gir mulighet for planteproduksjon størstedelen av døgnet.

Dette fører til stor transport av organisk materiale til havbunnen fra de produktive vannmassene over. Denne transport av organiske rester kan minne om et snøfall og kalles “marine snow”, havets snø, og likner store og myke hvite flak.

Når planter og dyr nær overflaten dør synker de organiske restene ned mot havbunnen, på samme måte som blader som faller ned fra trærne om høsten og havner på bakken. Havsnø inneholder i tillegg til døde planter og dyr, avfallstoffer fra dyr og en del uorganisk materiale. Avhengig av dyp kan det ta uker før det når havbunnen. Dette jevne regnet av havsnø gir næring til mange dyphavsorganismer. Forskere har målt innhold i disse partiklene og de ser ut å være godt næringsstoff.

Bunnen er stedvis dekket av brungult materiale som antakelig er føde for mange bunndyr.

På bunnen kan partiklene danne klebrig slim som er produsert av plankton og som limer sammen alger, fekalier, og annet organisk materiale til klumper som faller ned som havsnø. Flere steder har vi observert store mengder av dette slimet som også kalles ”marint snott” på havbunnen. Dette er et godt eksempel på hvordan energien produsert i øvre vannlag kommer bunndyrsamfunn til gode. Det er mulig at de store mengdene også utgjør en trussel for enkelte bunndyr som blir begravd eller får tettet igjen puste- og filtreringsorganerne sine.

En havedderkopp kjemper med å komme seg fram i det geleaktige nedfallet fra alge oppblomstringen.
Se video av havedderkoppen:

Produksjonen er meget høy i Barentshavet og dette fører antakelig til store fiskebestander. Det fiskes aktivt rundt G.O.Sars, og til dels blir sikten svært dårlig av oppvirvlet sediment forårsaket av bunnråling. Vi har observert mange og svært dype trålspor i området.

Spor etter tråling er vanlige og omveltningen blir antakelig værende lenge etter trålingen. De røde punktene er laser lys som angir 10 cm skala mellom seg.