Video-opptak tatt rett etter at en bunntråling er gjennomført
på Troms III, viser oppvirvlete bunnsediment og støvdekte
svamper. Det ser ut som om trålingen ødelegger gravehulene til
trollhummeren, i tillegg til at det er svært lite annet synlig
dyreliv i området.
Av Pål Buhl-Mortensen (toktleder), Lis Lindahl Jørgensen og
Valerie Bellec
MAREANO sitt sommertokt går som smurt i det gode sommerværet.
Riktignok har vi hatt en periode med sterk kuling, men bølgene ble
ikke så høye at vi måtte stoppe arbeidet. Vi har unnagjort
Finnmarkstransektet på Nordkappbanken og har allerede kartlagt
over en tredjedel av de planlagte lokalitetene i Troms III. Vi har
observert at faunaen er fattigere på Nordkappbanken enn i
kartleggingsområdene lenger sør (Troms III og Nordland VII), funnet
arter som vi ikke har sett lenger sør, flere nye korallrev, og vi
har igjen sett hvor vanlig spor etter bunntråling er. I dette
nyhetsbrevet vil vi fortelle litt mer om våre observasjoner av
trålspor og skadet bunnfauna.

Tetthet av trålspor som er observert med videoriggen campod i
det undersøkte området utenfor Finnmark (klikk på kartet for større
versjon).

Trålspor som er observert på Tromsøflaket. Tidligere resultater
fra Troms III er inkludert i kartet (klikk på kartet for større
versjon).
Mange trålspor
Spor etter trål på havbunnen er et vanlig syn i områdene MAREANO
kartlegger. På 93 % av de 51 lokalitetene som er filmet så langt på
MAREANO sitt sommertokt har vi funnet trålspor. På 70 % av
lokalitetene har vi funnet mer enn ett trålspor per 100 meter. Den
høyeste tettheten var 5,3 trålspor per 100 m. Selv om det er mindre
enn tidligere observert på MAREANO-toktene på Tromsøflaket, er
gjennomsnittsverdiene i disse områdene omtrent identiske med rundt
3,2 trålspor per 100 m. Til sammenlikning ser vi at trålingen har
vært langt mindre intens i Troms III enn på Nordkappbanken.
Gjennomsnittlig var det 1,4 trålspor per 100 m i Troms III med en
maksimumverdi på 4,7.


Bildene over viser nytrålt havbunn på stasjon R528.
Lite dyr etter trålingen
Hvilken effekt denne trålingen har på bunnfaunaen er lite kjent.
Vi vet at store og skjøre organismer lett blir ødelagt av tråling.
Slike organismer kan blant annet være koraller, svamper og sjøfjær.
Hvordan mindre organismer takler bunntråling er uklart. På dette
toktet fikk vi se hvordan havbunnen ser ut umiddelbart etter
tråling. På ytre del av sokkelen i Troms III filmet vi rett etter
at en eller to trålere hadde passert med trålen ute over
lokaliteten. Det vi først la merke til var at havbunnen var
oppvirvlet. Det var dårlig sikt i vannet og sand på alle stein og
svamper, samt på skallet av en trollkrabbe. Det brunlige
detrituslaget (dannes av organisk materiale som synker ned til
bunnen) var nesten helt fraværende. Vi la også merke til at det
ikke var gravehuler som trollhummeren Munida bruker å lage.
Vi observerte noen trollhummer, men tror at hulene deres kan ha
blitt ødelagt av trålingen. Vi så også en begravd svamp og en knust
uidentifisert organisme. Ellers var det påfallende lite dyr å se.
Hvilken betydning har dette for sammensetningen av bunndyr på dette
stedet i tiden fremover? Vil de muligens døde og begravde smådyrene
bli erstattet med tilsig av nye larver som slår seg ned og vokser
opp, eller vil andre arter ta over? Vil de sanddekkede svampene
overleve? Og hva med små filtrerende organismer som børstemark og
mosdyr? Siden det finnes få studier som beskriver hvordan dyrelivet
i et slikt trålpåvirket område eventuelt endres over tid, kan vi
ikke gi et godt svar på dette.
Korallrev
Det er enklere å forstå effektene av bunntråling på
Lophelia-korallrevene siden kontakt med bunntrål gir lett
gjenkjennelige sår i revet. At bunntråling har dramatiske effekter
på slike har vært vist i en rekke studier. På dette toktet har vi
så langt funnet syv nye korallrev. På tre av disse fant vi spor
etter tråling på selve revet. På det ene var skadene omfattende med
knuste koraller spredt over havbunnen. På de andre så vi ingen
trålspor hverken på revene eller i området omkring. Denne delen av
Troms III er sannsynligvis kjent av fiskere som et vanskelig
område med mye koraller.

Korallrev med trålskade.

Intakt korallrev.
Videre på denne delen av toktet vil vi undersøke flere
lokaliteter på sokkelen og videre nedover kanten av
kontinentalskråningen. Hvis været holder vil vi kunne kartlegge på
dybder ned mot 1200 meter.

Fordeling av "nye" korallrev (klikk på kartet for større
versjon).