Blant koraller, sanddyner og gassoppkommer

I områder med gassoppkommer fant vi kalkutfellinger med hule strukturer hvor gassen har gått. Slike strukturer er kjent fra "pockmarks", eller gassoppkommer, i Nordsjøen. I renna utenfor Vesterålen ligger oppkommene i plan med havbunnen uten at det har blitt dannet kratere som i ”pockmarks”. Bakteriemattene, som ellers er er mest kjent fra råtnende havbunn i stillestående vann, dannes i områder hvor kjemiske prosesser i forbindelse med gasslekkasje begunstiger bakterievekst.

Tegn på gassoppkommer er blant annet uvanlige kalkutfellinger og bakteriematter. Vi observerte ingen bobler, og gassen kommer sannsynligvis til havbunnsoverflata oppløst i porevannet (vannet som ligger nede i bunnen).

Sterk strøm

Bunnen består av sand og stein og er til dels vanskelig å ta prøver fra. Området er svært interessant på flere måter. Den sterke strømmen har satt sitt preg på havbunnen. På sørsida i renna går strømmen hovedsakelig innover mot land, og her finner vi markante sandbølger. På nordsida går strømmen for det meste ut fra land. Her står korallrevene med ”haler” med samme retning som strømmen.

Oaser

Det er mellom 200 og 300 korallrev i området. I form kan disse minne om revene i Trænadypet, med en levende front mot hovedstrømretningen og en hale av død korall som strekker seg et par hundre meter i strømretning mot vest. Revene er omgitt av sand, og framstår som oaser i ørkenen.
Det foregår visst ikke bunntråling i området, men hyppige påtreff av tapte liner vitner om at stedet har vært hyppig brukt av linefiskere. Fra tidligere besøk med enklere videoutstyr var det kjent at det fantes levende korallrev i dette området, men det var usikkert om alle haugene i området virkelig kunne være levende korallrev. Etter å ha kjørt over rundt 20 slike hauger spredt i området, kan vi så langt konkludere med at det stemmer.

Videre nordover

Etter vi har gjordt oss ferdig i dette området går toktet videre mot nord hvor vi til slutt vil ende opp i ravinen Bleiksdypet. Der skal vi konsentrere oss om de dypere delene.

Den sterke strømmen inn og ut av renna har skapt sandbølger i tre størrelser. De største kan sammenlignes med ca 200 m lange dønninger.

På de lange sandbølgene lå det ofte fem kortete bølger som endte i en halv meter bratt kant (lyst sandbånd). På disse igjen er bunnen kruset av 10-20 cm lange bølger som er lett synlige siden mørke og lyse mineraler skiller lag på grunn av ulik egenvekt. På lesiden av bølgene akkumuleres skall av muslinger (til venstre i bildet).

Lophelia-revene utenfor Vesterålen er av den langstrakte formen som vokser mot strømmen. Her viser hornkorallen Paragorgia arborea hovedretningen på strømmen. De vokser med den krumme sider mot strømmen.

På revene finner vi også hornkoraller og bløtkoraller. Her ser vi risengrynkoraller på ”halen” av små døde korallbiter. Bak i bildet ser vi også en liten rosa Lophelia-korallkoloni.

Bløtkorallen Duva sto tett i enkelte grusomraper bak Lophelia-rev.