Pockmark i Barentshavet

Slike groper kalles pockmark. Pockmarks dannes av utsivende gass eller væsker fra havbunnen. De fleste ble trolig dannet i en periode ikke lenge etter at isen forsvant fra Barentshavet, for flere tusen år siden. På det pågående MAREANO-toktet i Barentshavet er det kartlagt mange pockmarks.

Kartutsnitt fra Barentshavet som viser hvor MAREANOs toktområde (rødt omriss) er i forhold til fastlands-Norge. Den svarte pilen peker på et utsnitt vist i bildet under. TB: Tiddlybanken; TIB: Thor Iversenbanken.

Forstørret utsnitt som viser pockmarks. Disse synes godt på dybdedata. Den svarte streken er et videolinje langs bunnen, mens det røde rektangelet viser den delen av videolinjen som er vist i profilbildet nederst til venstre.

På toktet er det blitt gjort videoopptak over flere pockmarks. Bilder fra et av opptakene viser både bunnen og veggen i et slikt pockmark. Hva er det som kommer frem i opptakene? I det videoriggen går ned i pockmarket svever den "i løse lufta" og det blir mørkt en stund fordi kameraet ikke gjør opptak av havbunnen men i stedet ”ser” ut i det tomme rommet. Etter hvert som videoriggen går ned mot bunnen får vi øye på bunnen. Sedimentene består av samme slags finkornige sedimenter som utenfor pockmarket på denne 700 meter lange videolinjen. Videoriggen kommer etter hvert til den motsatte siden av pockmarket og begynner å stige opp langs den steile siden. Veggen består av fast slam, trolig avsatt på slutten av siste istid eller rett etterpå. Bilder fra videotransektet er vist i bildene under.

Videobilde fra kanten av et pockmark. Bildet er fra MAREANOs videorigg Chimaera. Avstanden mellom de to laserprikkene er 10 cm.

Bunnen i dette pockmarket består av slam, akkurat som havbunnen rundt.  

Overgangen fra bunnen til veggen i pockmarket ses i den venstre delen av bildet. Den horisontale avstanden mellom laserprikkene er 10 cm. 

Veggen i pockmarket består av fast slam, rolig avsatt på slutten av siste istid.