MAREANO-konferansen: Ti år med kartlegging

• Se programmet og meld deg på

I løpet av de ti årene som er gått, er over 175 000 km² havbunn kartlagt. Totalt er det brukt fem års fartøytid, 3,5 år er brukt til å kartlegge bunnterreng og bunntyper med avanserte ekkolodd, resten av tiden er brukt til geologisk, biologisk og kjemisk prøvetaking. Nesten 300 stasjoner er undersøkt på toktene, og opparbeiding av prøvemateriale har fortsatt på land. Resultatene har gitt mye ny kunnskap som blant annet er brukt i forvaltningsplanene for havområdene.

MAREANO-resultater brukes også av andre forskere enn de som jobber direkte med MAREANO, blant annet av studenter ved ulike universitet. I år skal tre unge  forskere presentere sine resultater innen kjemi, geologi og biologi på MAREANO-konferansen:

Bunndyrsamfunn i Lofoten og Vesterålen

Som en del av LoVe MarinEco-prosjektet utfører dr.gradsstipendiat Marc Jürgen Silberberger (UiN) studier av artssammensetning, produksjon, tilgang til, og resirkulering av næring hos bunnlevende organismer i området Lofoten–Vesterålen. Sårbare og økologisk viktige områder identifiseres, der fokus også rettes mot geografiske variasjoner av bunnsamfunnene i en region med ulike miljøgradienter og variert bunnterreng.

Kreps.

Når et isdekke kollapser – på jakt etter spor med MAREANO

Dagens klimaoppvarming påvirker stabiliteten til de store isdekkene på Grønland og i Antarktis, noe som fører til massetap og havnivåstigning. For å forstå denne sammenhengen bedre, leter vi etter svar i fortiden. Vi ønsker å forstå hvordan den store isbreen som en gang dekket hele Barentshavet, responderte på lignende klimaendringer for 14 000-15 000 år siden. Stipendiat Mariana S. R. Esteves (Senter for gasshydrat, miljø og klima (CAGE), UiT) bruker de høyoppløselige dataene fra MAREANO til å forbedre vår kunnskap om den endelige kollapsen til Barentshavsisdekket. Ved å søke detaljert kunnskap om fortidens hendelser kan vi bedre forstå konsekvensene av dagens klimaendringer.

Pløyemerker fra isfjell på havbunnen.

Overvåking av miljøet: viktigheten av kunnskap om upåvirket miljøtilstand (baseline)

Miljøforholdene i Barentshavet må overvåkes for å vite hvordan de påvirkes av borevirksomheten i havområdene. For at dette skal være mulig trenger man god kunnskap om de naturlige forholdene før påvirkning. Stoffer som kan stamme fra boreaktivitet finnes også naturlig i miljøet. Derfor er det viktig å undersøke hvordan forholdene er før slik aktivitet starter dersom en ønsker å overvåke miljøpåvirkningen. Mikroskopiske, bunnlevende poredyr (foraminifera) er svært sensitive for miljøendringer. Disse blir undersøkt av postdoktor Noortje Dijkstra (UiT), som ønsker å forstå sammenhengen mellom utbredelsen av utvalgte  foraminiferagrupper, sedimenttype og forekomster av tungmetaller i havbunnssedimentene i det sørvestlige Barentshavet. Konklusjonene fra hennes arbeid kan brukes som informasjon for miljøovervåking for området.

Prøve med bunnsedimenter.