Høy produksjon og stor fiskeriaktivitet

Se trålsporene på havbunnen.

Tråling etter reke og fisk har pågått i Barentshavet i "alle år". Antallet både gamle og tilsynelatende ferske trålspor har vært svært stort enkelte steder. I det område MAREANO nå kartlegger har sporene vært uvanlig dype, kanskje fordi bunnsedimentene her er mykere enn mange andre fiskeriområder MAREANO har samlet inn bunndata fra. Spørsmålet om i hvor stor grad tråling skader det biologiske mangfoldet og produksjonen i bunnen er blitt stilt både av forskere og fiskere.

Tråldørrer etterlater seg store grøfter og kutt (30-40 cm dype) i leiren som etterpå fylles av organisk materiale.

Dette var hovedtema for en internasjonal konferanse i Tromsø i juni 2014, der også MAREANOs resultater fikk sin plass. Konferansen oppsummerte mye av dagens kunnskap om effekter på bunnen og bunndyr av tråling og hvordan skadelige effekter kan unngås bla gjennom utvikling av lettere fiskeredskaper. Flere forskningsmiljøer arbeider med å utvikle tråltyper som svever noen få cm over bunnen slik at bunnmiljøet ikke skades vesentlig under fiske. Blant har Havforskningsinstituttet kommet langt i dette arbeidet (CRISP-senteret), men fortsatt gjenstår mye forskning på dette fagområdet.

Flere undersøkelser har påvist endringer av dyresamfunnene ved at antall lengelevende arter avtar og nye arter som er mer tolerante for stress slår seg til i trålte områder. Det er ikke påvist hvorvidt den biologiske produksjonen i bunnmiljøet endres, og det gjenstår mye forskning før dette er avklart.

Sløyd fisk eller rester etter sløying ser vi noen steder og hyse, torsk og flyndre er ikke uvanlig å se.