Barentshavet på storskjerm!

Det er stor spenning i MAREANOs operasjonsrom, der geologer, biologer, kjemikere, dataeksperter og elektroingeniører fra NGU og Havforskningsinstituttet, og ikke minst et hjelpsomt mannskap om bord i G.O. Sars, følger intenst med på MAREANOs første videodykk på dette toktet – videofilm nr. 1501 i rekken siden oppstart i 2005.

Videoriggen Chimeara setter seg pent på bunnen og gir oss en god oversikt over miljø og dyr før vi gjør klar til et 700 meter langt transektslep med 0,7 knops fart med Chimeara rett over bunnen. Uheldigvis fører trykket på 206 meters dyp til at vann presses inn i én av elektromotorene som driver kamerahuset. Saltvann og avansert elektronikk går ikke bra sammen, men etter 10 timers reparasjonsarbeid er vi klare igjen. Etter dette har riggen fungert veldig bra.

I MAREANOs ti år lange historie er det filmet bunnterreng over en strekning som til sammen tilsvarer hele 1050 km, tilsvarende halve Norges lengde. På dette toktet skal vi filme 44 km.

MAREANO har ofte med seg gjester på tokt, til gjensidig nytte. Denne gangen deltar tre forskere fra det portugisiske hav- og luftforskningsinstituttet (IPMA) som ønsker å innhente erfaringer fra MAREANO i forbindelse med forberedelsene til kartlegging av portugisisk kontinentalsokkel og sjøfjell.

Gjesteforskere på MAREANO-tokt. Fra venstre Victor Henriques, Teresa Drago og Maria José Gaudéncio, alle fra det Portugisiske hav- og luftforskningsinstituttet.

Om bord i G.O. Sars studeres bunntyper, bunnterreng, og biologiske forekomster på sjøbunnen i det østlige Barentshavet på storskjerm. Alle video-observasjoner registreres løpende om bord, sikkerhetskopier tas og alt klargjøres for den videre håndteringen av datamaterialet.

 
Topp konsentrasjon blant geologene og biologene i G.O. Sars' video operasjonsrom.  

Etter at toktet er avsluttet, analyseres videofilmene på nytt og mer detaljert. Resultatene brukes til å kartfeste bunntyper, biomangfold, fordeling av ulike bunnsamfunn og spor av skader og forsøpling. Prøvetakingen ved hjelp av annet utstyr enn video gir informasjon om havbunnens partikkelsammensetning, eventuell forekomst av miljøgifter, samt om artene som er knyttet til ulike miljøforhold og/eller bunntyper.

Allerede i løpet av de først to stasjonene varierte bunntypene stort. Langs det første transektet observerte vi mye grus og stein, samt mer mudderholdige sedimenter. Oppe til høyre i bildet skimtes fangarmene til en sjøpølse, og vi ser to sjøanemoner som har slått seg ned på denne varierte og harde bunntypen. De røde punktene er laserlys fra videoriggen (10 cm mellom punktene).

Det andre transektet derimot var jevnt over mer finkornig, mykt mudder med kun små oaser av grus og stein her og der. Nede i den myke mudderbunnen er det trygt og godt for mange bunndyrarter. På bildet ser vi to sekkedyr, som lever av å filtrere matpartikler fra sjøvann i en "sekk" inne i kroppen, vi ser flere børstemarkrør som stikker opp fra bunnen, og vi ser en snegl midt på bildet med huset sitt på ryggen.

En flott sjøanemone troner stolt over undervannslandskapet i det iskalde Barentshavet.  Her omkranset av sekkedyr, og vi kan se fangarmene til en sjøpølse så vidt stikke opp av bunnmudderet. Alle disse dyregruppene lever av å fange matpartikler fra bunnvannet som strømmer forbi. Anemonen fanger også dyr/småfisk som måtte være uheldig å komme i kontakt med fangarmene.

Børstemarken Filigrana danner strukturer som hever seg over bunnsedimentene, og som danner nytt "fundament" for andre smådyr på havbunnen. De røde punktene er videoriggens laserlys som hjelper forskerne til å finne størrelsen på observerte organismer. Det er 10 cm mellom hvert lyspunkt.