Kontaktperson
Stepan Boitsov
forsker
922 44 996
Beate Hoddevik Sunnset
kommunikasjonsrådgiver
908 21 630
Les rapporten
Undersøkelser av organiske miljøgifter i sedimenter fra MAREANO-området i 2013.
Publisert: 28.11.2014 Oppdatert: 24.10.2019
Havforskningsinstituttet har gjennomført målinger av hydrokarboner (PAH og THC) og bromerte flammehemmere av type PBDE i sedimentkjerner fra 26 lokaliteter i MAREANO-området. Prøvene ble samlet inn i 2013 langs kysten av Møre og Romsdal og Nord-Trøndelag, i Norskehavet og i tidligere omstridt område (TOO) i Barentshavet.
Ved alle lokaliteter i MAREANO-området i 2013 ble det funnet generelt lave nivåer av hydrokarboner (PAH og THC) i overflatesedimentene. For PAH16 ligger verdiene i Miljødirektoratets klasse I (”bakgrunn”) eller II (”god tilstand”). Sedimentkjernene viser de fleste steder en moderat økning i nivåene i nyere sedimentlag. Dette kan tyde på bidrag fra menneskerelaterte kilder knyttet til forbrenning av for eksempel kull. Datering av sedimentkjerner bekrefter at økningen i nivåene stort sett har skjedd i løpet av det siste århundret. Dette kan ikke knyttes til noe konkret utslippssted lokalt i de undersøkte områdene, men antas å være langtransportert.
Den omtalte økningen ble først og fremst funnet i Norskehavet og kystnære strøk i Barentshavet, mens den undersøkte delen av TOO viser lite tegn på menneskerelaterte PAH. I dette området ble det funnet relativt høye nivåer av den naturlig forekommende PAH-forbindelse perylen. Disse resultatene henger godt sammen med tidligere funn i den nordlige delen av Barentshavet vest for TOO, dette området ble undersøkt for ca. 10 år siden under Havforskningsinstituttets overvåkingsprogram.
Nivåene av PBDE er veldig lave i alle prøvene, og antas å tilsvare bakgrunnsnivåer for forbindelsene. Også alle tidligere områder i åpent hav som er undersøkt gjennom MAREANO i Barentshavet og Norskehavet har tilsvarende lave nivåer av forbindelsene. PBDE finnes ikke naturlig i miljøet og blir kun tilført av mennesker. Resultatene fra MAREANO viser at til tross for at det ikke er store lokale kilder som medfører utslipp av PBDE, kan disse forbindelsene spores opp selv i relativt uberørte nordområder på grunn av langtransport fra andre deler av verden.