Gå til hovedinnhold
oversik 500 hjt

Lite forurensing i sedimenter fra tungmetaller

På kontinentalsokkelen arkiveres tungmetaller i sedimentene på havbunnen. NGUs undersøkelser av sedimentene i Norskehavet og Barentshavet viser at det er spor etter menneskelig aktivitet de siste 150 årene. Men i det store og hele er miljøtilstanden god i disse havområdene.

Det kan påvises at sedimentene på havbunnen er tilført ekstra bly og kvikksølv som følge av menneskelig aktivitet de siste 150 årene. For øvrig er det lave metallnivåer i sedimentene i Norskehavet og nordøst i Barentshavet. Dette er noen av resultatene fra en nylig utgitt NGU-rapport om miljøtilstanden i disse havområdene.

Kjemiske analyser av sedimentprøver fra i alt 29 stasjoner viser at tungmetallnivåene er lave både i "tidligere omstridt område" (TOO) i Barentshavet og Norskehavet. Kart for de enkelte metallene kan ses i vår karttjeneste.

*
Prøvetakingsstasjoner hvor det er analysert sedimenter for innhold av miljøgifter.

Se film: Utsetting av sedimentprøvetaker. Opptak av utsetting av multicorer fra F/F Johan Hjort på toktet i Norskehavet juni 2013 på Skjoldryggen.

Mer bly og kvikksølv siden siste del av 1800-tallet

Analyser av utvalgte sedimentkjerner viser at spesielt kvikksølv og bly øker noe i sedimentene siden slutten av 1800-tallet. Dette kan studeres i en datert sedimentkjerne fra skråningen utenfor Ytre Mørebankene, Norskehavet. Den 42 cm lange sedimentkjernen er den med best datering av de av de i alt 42 daterte sedimentkjernene som er analysert i MAREANO programmet 2006 – 2013.


Bilde av sedimentkjerne fra målestasjonen R1261 brukt til kjemisk analyse. Det er denne sedimentkjerne som er den beste så langt i MAREANO når det gjelder Pb-210 datering.


Resultatene av de geokjemiske analysene av sedimentene fra stasjon R1261 omfattende metaller, barium, total organisk karbon (TOC) og finstoff. Årstall fra  Pb-210 datering er angitt til høyre i figuren.

30 cm sedimentarkiv

Stabil tilførsel av finkornige sedimenter over lang tid på denne prøvetakingsstasjonen på kontinentalskråningen utenfor Mørebankene, har ført til at ca. 30 cm med finkornige sedimenter er avsatt de siste ca. 150 årene. Det gir en sedimentasjonsrate på to millimeter per år, som er en høy sedimentasjonsrate i det marine miljøet i Norskehavet. Det gjør det også enklere å studere utviklingen av tungmetallnivåene over tid.

Endringer de siste 150 årene

Økning av kvikksølv og bly kan i høy grad knyttes til bruk av kull, sammenfallende med den industrielle utviklingen på 1800- og 1900-tallet. Sedimentkjernen fra skråningen utenfor Ytre Mørebankene er derfor et viktig miljøarkiv. I tillegg har blyholdig bensin vært en viktig kilde for spredning av bly til miljøet i moderne tid. Utover bly og kvikksølv er det viktig å følge med på barium i forhold til utslipp av barytt fra lete- og produksjonsboringer, kobber brukes for å hindre algevekst på oppdretts nøter. Kobber og nikkel kommer blant annet fra gruvevirksomhet. I tillegg blir arsen, kadmium, krom og sink analysert.

Stabilt bariuminnhold

Det er ikke noen særlige endringer over tid når det gjelder kadmium, kobber, krom og sink. Det er en svak økning i barium inntil for 100 år siden på denne stasjonen. Heretter har barium holdt seg stabil frem til nå.

Sedimentene i TOO i Barentshavet er homogene over store arealer, og generelt er det lave nivåer av tungmetaller. Tungmetallnivåene i sedimentene fra TOO er generelt lavere enn i de analyserte sedimentene fra Norskehavet.

Last ned rapport (pdf)

Kontaktperson

Henning Jensen
forsker
73 90 43 05

Beate Hoddevik Sunnset
kommunikasjonsrådgiver
908 21 630