Har kartlagt store områder med korallhauger

NGU har på oppdrag fra Miljødirektoratet laget en rapport som viser hvordan kartlegging av såkalte "bioklastiske sedimenter" gir en god oversikt over hvor man kan forvente å finne levende eller døde korallrev, samt sedimenter dannet fra disse. Kartleggingen er basert på multistrålebatymetri og videoregistreringer.

Last ned rapporten

Kartlegging av bioklastiske sedimenter med haugstrukturer gir en god pekepinn på hvor man forvente å finne korallrev, men gir ikke informasjon om det finnes levende koraller, slik at man kan definere haugstrukturene som "korallrev". Identifikasjon av korallrev (korallformasjoner med en viss andel av levende koraller) utføres primært  av Havforskningsinstituttet. Informasjon om bioklastiske sedimenter er likevel nyttig, fordi det gir forvaltningsmyndighetene og industrien viktig kunnskap om hvor man kan forvente å finne levende steinkoraller og derfor må være ekstra varsom i forhold til menneskelig aktivitet som kan true disse viktige økosystemene.

Kalkholdige hauger

NGU kartlegger havbunnsedimenter i MAREANO-programmet. En av sedimenttypene er "bioklastiske sedimenter" som består av partikler dannet fra nedbryting av i hovedsak kalkholdige organismer, og kan inneholde alle kornstørrelser fra slam til blokker. De bioklastiske sedimentene danner mange steder haugstrukturer som har en randsone med varierende bredde, og kan være helt eller delvis dekket av levende koraller og andre organismer. Disse haugstrukturene er det mulig å kartlegge ved hjelp av multistrålebatymetri.

Et eksempel er Sularevet, viser hundrevis av tydelige, avlange haugstrukturer som følger underliggende rygger dannet av isbreer for mer enn 10 000 år siden. Resultater fra video og prøvetaking av havbunnen benyttes også ved kartlegging av bioklastiske sedimenter. Bilder fra en videolinje innsamlet av Havforskningsinstituttet og NGU i MAREANO-programmet høsten 2012 viser at mesteparten av haugstrukturen består av bioklastiske sedimenter, men det finnes også sand og finkornige sedimenter avsatt fra havstrømmer. Levende koraller forekommer lokalt på denne ryggen.

Treffsikker kartlegging

En gjennomgang av data fra Midt-Norsk sokkel sør for 67ºN, hvor hauger med antatte bioklastiske sedimenter er blitt sjekket mot video, viser at treffsikkerheten er meget god i områder med flat bunn. I områder med mange isfjellpløyemerker og rygger dannet av isbreer er treffsikkerheten også god. I områder med berggrunn og i rasgroper er treffsikkerheten lav. I disse områdene er det vanskelig å skille ut haugstrukturer med bioklastiske sedimenter, fordi oppløsningen på dataene ikke er god nok. Fremtidig bruk av autonome undervannsfarkoster (AUV) med avanserte akustiske og optiske sensorer kan forbedre treffsikkerheten dramatisk i slike vanskelige områder.

100-200 kvadratkilometer

Kartleggingen omtalt i den nye rapporten omfatter et område på ca. 95 000 km2 mellom 62ºN og 70º 32'N. Dette inkluderer store deler av eggakanten, Mørebankene, Sularevet, Iverryggen, deler av kystsonen, Nordland VI, Nordland VII, Troms og Troms III. Det totale arealet av bioklastiske sedimenter kartlagt i dette området er ca. 1000 km2. Haugstrukturene utgjør 10- 20% av arealet. Arealet av bioklastiske haugstrukturer, som i stor grad er korallforekomster, er estimert til 100-200 km2.

Totalt sett utgjør de bioklastiske haugstrukturene anslagsvis 0,1-0,2% av det totale kartlagte havbunnsarealet, noe som kan gi et anslag av forekomsten av levende og døde steinkoraller i dette området. Det er her viktig å merke seg at MAREANOs kartlegging i stor grad har vært rettet mot områder hvor man har visst om eller forventet forekomster at der er korallrev. Det er derfor grunn til å anta at en tilsvarende kartlegging av de resterende områdene mellom eggakanten og kystsonen vil gi en lavere tetthet av bioklastiske sedimenter og også korallrev.