Kontaktperson
Beate Hoddevik Sunnset
kommunikasjonsrådgiver
908 21 630
Publisert: 16.12.2014
Et nytt krepsdyr for vitenskapen (Amphipoda) er funnet langs norskekysten. Funnet er nå vitenskapelig beskrevet og publisert. Arten har fått navnet Halirages helgae Ringvold & Tandberg, 2014. (Foto: Halldis Ringvold, Sea Snack Norway.)
Tanglopper er små krepsdyr. Denne dyregruppen finnes i omtrent hele verden og består av mange ulike arter. De kalles tanglopper på norsk siden de artene folk vanligvis ser, er de som lever blant tang og under steiner i fjæra. Den nye arten ble funnet i prøver tatt med RP-slede under MAREANO-kartlegging utenfor Nord-Norge. Den er beskrevet av Anne Helene Tandberg som var forsker ved Havforskningsinstituttet under arbeidet og MSc Halldis Ringvold (Sea Snack Norway).
Det vitenskapelige navnet for dyregruppen tangloppe er Amphipoda, og den nye arten har fått det vitenskapelige navnet Halirages helgae. Alle individene ble funnet på steder der vanntemperaturen var fra -0,66 til -0,82 °C.
Området med de fem MAREANO-stasjonene som indikerer hvor den nye arten, Halirages helgae, ble funnet. Alle stasjonene ligger dypere enn 1000 meter. (Kart: Kjell Bakkeplass, Havforskningsinstituttet)
Ulike arter av tanglopper er svært vanlige både langs kysten og ute i havet, og de er ”midt i” økosystemet. Den store majoriteten av artene bor på havbunnen (er benthisk). Disse spiser av all den næringen som faller ned til bunnen – forskjellige arter spiser forskjellige deler av dette – det være seg planktonalger, avføring fra dyr som svømmer høyere oppe i vannmassene, små dyr som bor i sedimentene på havbunnen eller fisk og hval som har blitt gammel og trett av dage og endt opp på bunnen. På denne måten hjelper de til med å løfte energien som lander på havbunnen opp der de svømmer, og tangloppene på sin side blir spist av andre krepsdyr, bunndyr, fisk og fugl. Mange tanglopper inngår på en måte i ”renovasjonstjenesten” i havet.
I MAREANO undersøkes havbunnen over store områder på en mer detaljert måte enn det som er gjort tidligere, det er derfor ikke usannsynlig at det enkelte ganger dukker opp nye arter, spesielt når det gjelder de mindre dyrene som lever på og i bunnen. Også tidligere er det funnet nye arter i MAREANO.
Veien til publisering av en ny art kan være ganske lang og tidkrevende. Først planlegges og utføres forskningstokt med mange hal etter bunndyr. For å fange Amphipoda benytter man en spesiell slede-type (RP-slede). Alle dyrene som fanges blir konservert i bøtter og fraktet på land. Deretter blir de grovsortert i hovedgrupper, som for eksempel krepsdyr, bløtdyr og svamp. Hver hovedgruppe blir så tatt hånd om av spesialister som artsbestemmer dem, og det er i denne prosessen nye arter blir funnet.
Tegning av den nye arten (tegning: Halldis Ringvold og Anne Helene Tandberg).
Kravene til publikasjon av en ny art er at den må plasseres inn i et spesielt oppsett som er internasjonalt godkjent. Hver art får et artsnavn, som man kan si består av et for- og etternavn (slektsnavn og artsepitet). Navnene må være på latin. Hele dyret må også tegnes i detalj, fra hode og antenner – til bein og hale. Når alt dette er ferdig, inkludert en vitenskapelig tekst om detaljer for hvordan hver del av dyret ser ut, og hvordan det er forskjellig fra alle andre kjente arter, sendes manuskriptet inn til et tidsskrift. Tidsskriftet har kontakt med mange forskere, og vil sende ut manuset til noen av disse, for å få en uavhengig vurdering av funnet. Dette kalles en fagfellevurdering. Først når andre, uavhengige forskere er enige i det du har skrevet, vil tidsskriftet publisere det. En slik prosess kan ta fra noen måneder til noen år.
Enhver ny art må ha en ”type” – denne må plasseres i samlingene på et vitenskapelig museum. Vår nye art holder til i samlingene til Bergen Museum. Det må være mulig for andre forskere å se på de samme individene som vi har brukt for å beskrive arten.