Gå til hovedinnhold
fig6

En mosaikk av habitater gjennom et transekt

700 meter er nesten to ganger rundt en idrettsbane. Det er også lengden på videotransektene til MAREANO. Noen ganger ser alle 700 meterne nesten like ut, mens andre ganger er det store variasjoner langs hele linjen. Dette er historien om et transekt med masse variasjon.

På MAREANOs siste biologi- og geologi tokt i 2014 startet vi med å kartlegge langs Finnmarkskysten. Nær kysten er det store geologiske variasjoner langs bunnen, dette har vi skrevet om i nyhetsbrevet Geologisk kartlegging av havbunnen langs Finnmarkskysten. En av de tingene vi virkelig ser med kartleggingen som MAREANO gjør, er hvor sterkt samspill det er mellom havbunnsgeologi og havbunnsbiologi. Forskjellige dyr krever forskjellige miljø for å trives, og på transekt R1397 (se figur 1) var det belter så korte som 20 meter med habitater helt forskjellig fra de neste 30 meterne.

Fig. 1. Kart
Figur 1. Den røde prikken viser hvor transekt R1397 ble tatt.

Transektet gikk fra eksponert grunnfjell via skjellgrus  og videre til sand (figur 2). Alle meget ulike habitater der forskjellige typer dyr finner seg til rette. Når vi kan få så mange og så forskjellige habitater på et kort transekt – tenk deg den mosaikken av habitater som dekker havbunnen i denne regionen!

Fig. 2. Kart over transektet.
Figur 2. Kart over transektet - se lenger ned i teksten for detaljer om hva bildene viser. De forskjellige fargene viser hvor vi observerte forskjellige habitater. Bildene representerer noen av habitatstypene. A og C er grunnfjell, B er skjellgrus og D er sand. (klikk på bildet for større versjon)

Grunnfjell (bilde A og C): Grunnfjell er bebodd av fastsittende og frittlevende dyr som kalkrørbyggende mangebørsteormer, nesledyr som for eksempel hornkoraller/dødmannshånd og hydroider. Andre er pigghuder representert med kråkeboller (figur 3) og sjøstjerner. Vi kan også finne ryggstrengdyr som flotte sjøpunger.
 
Fig 3 Kråkebollen Echinus sp på grunnfjellsbunn
Figur 3. Sjørose (Actiniaria) på grunnfjellsbunn.

Skjellgrus (Bilde B): Skjellgrus består av hele og oppknuste kalkskall fra døde dyr, for eksempel mosdyr, lampeskjell og muslinger. Bitene er ofte større enn sandpartikler – altså større enn 2 mm store. Dette gir dårlige forhold  for fastsittende og gravende dyr og gir lavere artsmangfold. Mangebørsteorm som Nothria lager hus av skjellrester og ligger perfekt kamuflert i skjellsanden. Ellers finner vi her noen bløtdyr som snegler og skjell.

Fig 4. Hyse som svømmer over skjellsand.
Figur 4. Hyse som svømmer over skjellgrus.

Sand (Bilde D): Sand består av mineral- og bergartsfragmenter i tillegg til skjell av døde dyr. Sandhabitat gir bosted for gravende dyr som sjømus, som pløyer seg frem rett under sandbunnens overflate. Her finner vi også andre pigghuder som sjøpølser og sjøstjerner.  Flyndrer og skater sees gjerne her.


Figur 5. Sandhabitat. Det er 10 cm mellom de røde prikkene.

Felles for de fleste habitatene er at når en ser nærmere etter, oppdager en liv der det i utgangspunktet ser ganske tomt og dødt ut. Som her – på grunnfjellet helt på slutten av transektet – posthornmark, eremittkreps og masse hydroider.
 

Figur 6. Posthornmark og eremittkreps på hardbunn.

Flere dagbøker fra toktet: