Biotopkart for midtnorsk sokkel basert på videodata

Biotopkart er svært interessante for vurdering av sårbarhet, artsrikhet og unikhet i et område, og derfor en viktig del av den nye kunnskapen fra MAREANO-kartleggingen.  Informasjon fra kartene er viktig ved utforming av forvaltningsplaner og annen rådgivning knyttet til bruk av havet.

Om analysene

Biotopene er identifisert fra forskjeller og likheter i artssammensetning mellom prøvene (200 meter lange videosekvenser) ved hjelp av de multivariate analysene Detrended Correspondence Annalysis (DCA) og k-means clustering. Denne metoden gir grupper av prøver (som representerer ulike biotoper) som kan relateres til det fysiske miljøet (indikert ved våre terrengvariabler og sedimentkart) slik at de beste variablene for modellering kan identifiseres.

Syv forskjellige biotoper ble identifisert, og deres karakteristiske trekk, basert på observasjoner på havbunnen, er oppsummert i tabell 1.

Tabell 1. Karakteristiske trekk for biotoper basert på videoobservasjoner av havbunnen. Snitt dyp: gjennomsnittlig havdyp for prøvene i biotopen.

Biotop	Snitt dyp (m)	Dybde-intervall (m)	Dominerende sediment	Landskap og terrreng	Karakteristisk fauna	Generell faunabeskrivelse
Biotop 7	145	59-350	Sand, grus og stein.	Kontinentalsokkel-sletter (banker)	Gadus morhua, Phakellia sp., Psolus squamatus, Zoanthidea indet	Hardbunnsfauna på banker
Biotop 6	168	90-217	Sand, sandholdig slam, grus	Kontinentalsokkel-sletter og grunne deler av marine daler.	Ditrupa arietina, Luidia sp., Molva molva, Trisopterus sp.	Sand- og grusdominert fauna på banker.
Biotop 1	151	38-516	Grus, stein, berggrunn.	Variert topografi med framstikkende fjellpartier.	Antho dichotoma, Axinella infundibuliformis, Phakellia sp., Porifera skorpe, Stylasteridae	Svampskog (dominert av bladformede svamper).
Biotop 2	258	121-670	Sand, sandholdig slam, slam	Marine daler	Flabellum macandrewi, Pachycerianthus multiplicatus	Sandig Hexakorallbunn.
Biotop 4	293	181-456	Sandholdig slam, sand, slam	Grunne og vide marine daler.	Funiculina quadrangularis, Kophobelemnon stelliferum, Stylocordyla borealis, Thenea abyssorum, Asteronyx loveni	Sjøfjærbunn i sokkelrenner.
Biotop 3	308	109-670	Sand, grus, slamholdig sand, Lophelia	Rygger og skråninger	Primnoa resedaformis, Cidaris cidaris, Bonellidae, Plakortis, Paragorgia arborea	Koraller
Biotop 5	988	644-1463	Sandholdig slam, grus, kompakte sedimenter	Nedre kontinentalskråning	Gersemia rubiformis, Gorgonocephalus sp., Bythocaris sp., Cerianthus vogti, Drifa glomerata	Dyphavsfauna

Alle biotopene, unntatt nr. 5 forekommer i Atlanterhavsvann. Biotop 7, 6 og 1 representerer forskjellige substratsammensetninger på banker. Biotop 2 og 4 er typiske for renner som krysser kontinentalsokkelen. Biotop 3 er karakterisert av korallrev og korallskog på blandede bunntyper, ofte med morenerygger. Biotop nr 5 representerer de dype lokalitetene dominert av dyphavsfauna i kaldt Norskehavsvann.

For å kunne modellere fordelingen av biotoper over hele det undersøkte området må punktobservasjonene av ulike biotoper kobles sammen med utvalgte terrengvariabler og sedimentkart med full flatedekning. Det ble laget én modell for hver biotop i programmet MAXENT, som så ble kombinert i et sammensatt kart (Fig. 2). Variablene som ble brukt i de endelige modellene var dybde, sedimentkornstørrelse, landskapstype, rugositet (mål for hvor kupert bunnen er lokalt), og helningsretning.

Ved å sammenlikne fordelingen av observerte biotoper med de modellerte biotopene finner vi et samsvar som varierer for de ulike biotopene. Samlet for alle biotopene ligger 68 % av de observerte biotopene innenfor tilsvarende modellerte biotoper, noe som er et moderat godt resultat. Når MAREANO har analysert artssammensetningen fra flere lokaliteter vil modellen bli sikrere.