Vandring på havets bunn

Sporene var skapt av kråkebollen Spatangus purpureus, ”Purpurkråkebolle”, som mest sannsynlig avsetter sporene når den er på vandring etter mat på bunnen. Det er ikke kjent hva den livnærer seg på, men størsteparten av føden er sannsynligvis dødt organisk materiale.
 
Dyrene har romstert rundt omkring og laget labyrintlignende trasséer. Måten de beveger seg på er litt spesiell. De har verken armer eller bein i normal forstand, men bruker slangeføtter som er en del av et hydraulisk system. Når væske presses ut i de mange små føttene strekkes de ut og får kråkebollen til å gli framover, kanskje hjelper også piggene til med framdriften. Av bildene fremgår det klart at disse dyrene har stor innflytelse på bunnmiljøet der de lever, slik at de må kunne betraktes som en nøkkelart der de forekommer.

Bildene viser de flotte labyrintaktige stiene etter kråkebollen Spatangus purpureus.
 
Cidaris cidaris er en kråkebolle med imponerende tykke pigger som er vanlig på andre bunntyper enn Spatangus purpureus. Denne kråkebollen er ofte vert for andre organismer som bor på og mellom piggene. Den er antakelig altetende, men det var likevel uventet for oss å finne en død fisk full av Cidaris cidaris (se bilde under).

De plassene vi har sandbunn har det ofte ved første øyekast sett ut som en stjernehimmel. Når vi har sett nærmere etter, har det vist seg at ”stjernene” er veldig små kråkeboller. I enkelte områder har det vært så mange som 200 på en kvadratmeter. Vi har også fått minikråkebollene opp med prøvene vi har samlet fra bunnen. Når vi har undersøkt disse individene nærmere, ser vi at det er unge Echinus sp. (rød eller langpigget kråkebolle), de forskjellige artene innen denne slekten er svært vanskelig å skille som unge.  Noen av disse prøvene er nesten så fulle av små kråkeboller at de få andre dyrene som kommer opp helt forsvinner i mengden. Størrelsen på kråkebollene som vi har fått opp er ca 1 cm, noe som tyder på at de er fra årets kull. Det er vanlig at rekrutteringen svinger hos mange bunndyr, og så langt på dette toktet ser det ut som om denne gruppen dyr har hatt god rekruttering i år.


Havbunn full av kråkeboller.


Kråkebolle.


Prøve med små kråkeboller.

Vi fant også rester av to korallrev på kanten av Mørebankene. Den levende delen av revene var ganske liten, og hvite korallgrener var spredt utover et stort areal. Det kan bety at revene kan ha blitt delvis knust av menneskelige aktiviteter. Blant de delene som stod igjen fant vi likevel fisk som søkte ly i revet.

Lange (Molva molva), uer (Sebastes spp.) og brosme (Brosme brosme) liker å stå tett på korallrev. På bildet over sees lange inntil døde og levende korallblokker.


Korallgrener som er spredt utover etter knusing av deler av revet.

På bankene fant vi også flotte og aktive stimer av sei (Pollachius virens). Disse samler seg gjerne rundt video-riggen siden det sterke lyset fra riggen samler fødedyr for seien. Denne seistimen fulgte oss langs hele videotransektet, slik at vi nesten ikke fikk sett bunnen under.


Seistim.