Tre fartøy kartlegger dybde

De tre sjømålingsfartøyene som nå jobber for MAREANO er FF Hydrograf, MV Fugro Gauss og MV Victor Hensen. Et fartøy operer i utvalgte områder i Norskehavet mens de to andre kartlegger i Barentshavet i tidligere omstridt område langs grensen til Russland.

Kartverket sitt sjømålingsfartøy FF Hydrograf la fra kai i starten av april. Fartøyet skal kartlegge for MAREANO i fire måneder i 2012, og skal dekke Iverryggen, Sularevet, deler av Mørebanken og eggakanten. Dette er områder som er prioritert i forbindelse med oppdatering av forvaltningsplanen for Norskehavet. Det har vært en del vind og bølger i den første måleperioden, og fartøyet har hatt flere avbrudd på grunn av værforholdene. Dybdedata som samles inn når det er mye bølger vil få mye støy, spesielt når fartøyet går mot bølgene. Dette er grunnen til at sjømålingen må avbrytes ved store bølger. Feltarbeidet ligger betydelig etter planen. Vi håper på gunstige værforhold i fortsettelsen, slik at vi kan ta igjen noe av det tapte. Iverryggen er så langt ferdig kartlagt og figuren under viser et spennende undervannslandskap fra dette området.

Skyggerelieff av deler av havbunnsterrenget på Iverryggen. Hva ser det ut som?

Skyggerelieff av detaljer av havbunnsterrenget på Iverryggen. Terrengmodell med 5 meter x 5 meter oppløsning.  De kjegleformede toppene har klassisk korallfasong.

De to fartøyene MV Fugro Gauss og MV Victor Hensen, som tilhører det tyske selskapet Fugro OSAE GmbH, startet oppmålingen i tidligere omstridt område henholdsvis 8. og 19. april. Begge fartøyene hadde noen tekniske hindringer i oppstarten, men er nå godt i gang med kartleggingen. Disse fartøyene skal kartlegge 27200 km2 i Barentshavet og 5900 km2 på Skjoldaryggen ved eggakanten i Norskehavet. Kontrakten ble signert i oktober 2011 og er verdt 36 mill. kroner.

Dybdekartlegging med fartøyene FF Hydrograf, MV Fugro Gauss og MV Victor Hensen i 2012.

Terrengmodeller

Kartverkets sjødivisjon vil bruke dybdedataene som samles inn i Norskehavet og Barentshavet til å lage 3D-modeller av havbunnen, i tillegg til detaljerte skyggerelieffbilder (en farge- og skyggelagt representasjon av terrengmodellene i 3D). Terrengmodellene av datasett samlet inn i Norskehavet vil bli brukt under høsttoktene til Havforskningsinstituttet og Norges geologiske undersøkelse. Datasett fra Barentshavet vil bli tatt i bruk på tilsvarende måte i 2013. Terrengmodellene benyttes til å identifisere interessante strukturer som koraller, pockmarks (gassoppkommer), sandbølger etc., samt til modellering av naturtyper.

Ulike typer data

Det samles også inn refleksivitetsdata og vannkolonnedata under dybdekartleggingstoktene. Reflektivitetsdata gir informasjon om hvor godt bunnen reflekterer lydpulsen fra ekkoloddet, noe som igjen kan si noe om hvor hard eller bløt havbunnen er. Vannkolonnedata viser refleksjoner i hele vannkolonnen, og kan benyttes til å identifisere objekter i vannsøylen – som for eksempel fisk eller gassbobler. Norges geologiske undersøkelse bruker både refleksivitetsdata og vannkolonnedata til videre analyser. På MV Victor Hensen er det også installert et gravimeter, som brukes til tyngdemåling for geodesidivisjonen i Kartverket. I det tidligere omstridte området finnes det lite tyngdemålinger fra før, og det er derfor veldig nyttig å få målinger herfra (les mer om tyngdemålinger).

Det er MAREANOs styringsgruppe, bestående av representanter fra Miljøverndepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Olje- og energidepartementet, som bestemmer hvilke områder som skal kartlegges gjennom den årlige aktivitetsplanen.