Nye korallrev utenfor Trøndelag og Møre

Kaldtvannskorallrev er antageligvis den mest artsrike naturtypen i norske havområder.

Midt-Norge er kjent for sine rike korallforekomster, både nær kysten og ute på kontinentalsokkelen. Korallrevene, som gjerne kalles dypvannskorallrev eller kaldtvannskorallrev, er dannet av steinkorallen Lophelia pertusa. I 1758 beskrev Carl von Linné denne arten fra eksemplarer som hans gode kollega, biskopen Johan Ernst Gunnerus hadde fått tak i fra Trondheimsfjorden. Den gangen ble korallene klassifisert i en egen gruppe som ble kalt Zoophyta, eller blomsterdyr, noe som meget godt beskriver hvordan disse nesledyrene ser ut. Men, de er helt og holdent dyr. Kaldtvannskorallene spiser zooplankton og rester av planteplankton som synker ned. Etter at Statoil oppdaget mengder av korallrev på Sularevet på begynnelsen av 1990-tallet skjøt det fart i forskningen på kaldtvannskorallrev verden over. Havforskningsinstiututtet startet et prosjekt for å kartlegge omfanget av skader påført fra bunntråling, og geologer begynte å studere tidligere tiders havklima ved å se på sammensetningen av ulike stoffer i skjelettene. Før Havforskningsinstituttet oppdaget Røstrevet i 2003 var Sularevet verdens største kaldtvannskorallrevkompleks. Det har rundt 500 enkelttrev som vises tydelig på detaljerte dybdekart med multistråleekkolodd.

De røde punktene viser korallrevene som er oppdaget på dette toktet. De sorte punktene er korallrev som er kjente fra tidligere.

Funnene av de nye revene på dette toktet er ikke overraskende siden de ligger innenfor områder hvor det allerede er påvist flere rev. De tidligere registreringene av korallrev kommer fra tre kilder: fiskere, forskning og aktiviteter knyttet til oljeindustrien. Mange av disse registreringene har en lite nøyaktig angivelse av geografisk posisjon. MAREANO-registreringene er svært verdifulle fordi de angir nøyaktig sted og i hvilken tilstand korallene er. Av de 15 nye revene var 11 levende, mens de andre fire muligens er døde. For å finne ut om det finnes levende Lophelia pertusa også på disse må vi undersøke større deler av revene med video. Den levende delen av et korallrev har ofte en begrenset utstrekning. Dette er spesielt tydelig på de langstrakte revene som vokser mot en ensrettet strøm. Her kan vi finne levende korall begrenset til et område på størrelse med en liten leilighet eller hybel, mens selve revet kan være et par hundre meter langt og 50 meter bredt. Men, det finnes også korallrev uten en eneste levende koloni av Lophelia pertusa. De fleste av disse har dødd for lang tid siden, sannsynligvis som følge av endringer i miljøet, skapt av landhevningen etter istiden. Spesielt er dette vanlig i fjordene. Ute på sokkelen finner vi korallrev som er helt utslettet av bunntråling.

Det observeres ofte uer på korallrevene som undersøkes.

På flere av lokalitetene vi undersøkte, ble det observert skadde korallrev. Spesielt var dette tydelig på Storegga nær Sørmannsneset. Dette er et område hvor Havforskningsinstituttet også har observert omfattende skader tidligere.
 
Antallet korallrev som er stedfestet i norske farvann er nå rundt 1100, men anslag basert på tolkninger av detaljerte dybdekart indikerer at det finnes over 6000 enkeltrev i havet utenfor Norge. Datering av korallskjelletter fra ulike rev viser at de stort sett er mellom 6000 og 9000 år gamle. Revstrukturene bruker lang tid på å utvikle seg, men det skal svært lite bunntråling til før de er borte. Dette er bakgrunnen for at det i 1999 ble forbudt å tråle på kjente korallrev. Kaldtvannskorallrev er antageligvis den mest artsrike naturtypen i norske havområder.

Iverryggen.

Mørebanken.