Masteroppgave i miljøkjemi

Ida Bendixen Leinebø avla mastereksamen i miljøkjemi ved Kjemisk institutt, UiB, 19. januar 2012. Det praktiske arbeidet i mastergraden har vært gjennomført ved Kjemilaboratoriet på Havforskningsinstituttet og omfattet analyser av radionuklider i sedimentkjerner samlet inn som en del av MAREANO-programmet.

Leinebø analyserte åtte sedimentkjerner fra Barentshavet og Norskehavet for cesium-137 (137Cs) (t1/2=30,1 år). Denne radionukliden er menneskeskapt og stammer fra kilder som for eksempel prøvesprengninger på 50- og 60-tallet, gjenvinningsanlegg for brukt kjernefysisk brensel (Sellafield og La Hauge) og Tsjernobyl-ulykken i 1986. Videre har hun datert sedimentkjernene ved hjelp av bly-210 (210Pb) (t1/2=22,2 år). Cesium-137 kan også brukes til å bekrefte bly-210-dateringene. For å kvalitetssikre en bly-dateringsmetode nylig implementert ved Havforskningsinstituttet, ble dateringsresultatene sammenlignet med bly-dateringer tidligere gjennomført av Danish Hydraulic Institute (DHI) på de samme sedimentkjernene.

Konsentrasjonene av 137Cs i overflateprøvene varierte fra 3,9 til 31,7 Bq/kg tørrvekt. I tre kjerner økte konsentrasjonene noe nedover i kjernen (til maks 55,3 Bq/kg tørrvekt). Overflatekonsentrasjonene er på samme nivå, eller noe høyere, enn de vi finner i andre overvåkingsprogrammer i de samme havområdene. Grunnen til det kan være at i MAREANO gjennomføres en grundig seleksjon av prøvetakingslokaliteter. Dette blir ikke gjort i det nasjonale overvåkingsprogrammet RAME (Radioactivity in the Marine Environment), som koordineres av Statens strålvern, der Havforskningsinstituttet er en viktig bidragsyter.

Det ble funnet en sammenheng mellom konsentrasjonene av 137Cs og kornstørrelse. Videre ble det funnet en sammenheng mellom konsentrasjonene av 137Cs og nivåene av polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH), representert ved PAH-16. Årsaken til dette kan være at både 137Cs og PAH-16 har en tendens til å binde seg til fin-kornete sedimenter som leirmineraler. Resultatene fra 210Pb-dateringen til DHI er stort sett innenfor den estimerte usikkerheten for de fleste prøvene datert i dette studiet. Dette indikerer at 210Pb-dateringsmetoden implementert ved Havforskningsinstituttet gir resultater av tilfredsstillende kvalitet.