Undersøkte gammel vulkan på Mørebanken  

”Vest-Brona-vulkanen” er en 1400 meter x 1100 meter bred og 70 meter høy bergartsplugg som reiser seg fra havbunnen. Pluggen består av størknede bergarter i vulkanrøret som fraktet flytende magma (smeltet stein) til overflaten. ”Halen” til venstre er sannsynligvis et resultat av isbre-erosjon. Mini-bildene (se bilder senere i artikkelen) viser bergarter fra vulkanpluggen (venstre) og hvor bildet med fargerik fauna fra fjellveggen er tatt.

MAREANOs høsttokt fortsetter nå på Mørebankene, som er et viktig fiskeriområde, og et av de viktigste områdene for sildegyting i Norskehavet. Undersøkelsene på Mørebankene er blant annet rettet mot å få mer nøyaktig kunnskap om hvor sild gyter, og hvilke bunnforhold den foretrekker. Kartleggingen skal også undersøke ulike naturtyper. Rett vest for Griptarane, utenfor Kristiansund, ligger en sjelden naturtype, med vulkansk fjell som står rett opp fra havbunnen. Undersøkelser av tilsvarende, men betydelig større formasjoner på dypere vann – såkalte ”sea mounts” - har vist at de ofte har et rikt og variert dyre- og fiskeliv.

Vulkanpluggen ligger 50 kilometer VNV for Kristiansund, utenfor Griptarane.

Vest-Brona-vulkanen – fra dengang Norskehavet åpnet seg

For ca. 60 millioner år siden begynte Nord-Europa å sprekke opp, og Grønland startet å bevege seg bort fra Norge. Norskehavet åpnet seg, og vulkaner sprutet ut lava og aske. Vulkan-pluggen vi finner utenfor Griptarane er rester etter en vulkan som var aktiv for ca. 55 millioner år siden. Den steile pluggen vi finner på havbunnen i dag er vulkanrøret hvor magma ble fraktet opp til datidens jordoverflate. Senere, gjennom geologisk tid, er området blitt erodert, spesielt av isbreer under de siste istidene, og bare bergartene som størknet i vulkanrøret står igjen. Grunnen til at vulkanrøret står igjen er at bergartene i røret er mye hardere enn de sedimentære bergartene som den flytende magmaen trengte gjennom. Undersøkelser på 80-tallet viste at bergarten er en såkalt porfyrittisk olivin-nefelitt, og datering med K-Ar-metoden ga en alder på 55.7 +- 0.9 millioner år (Bugge et al. 1980, Marine Geology 35, 277-286).

Forskere fra Institutt for kontinentalsokkelundersøkelser og Universitetet i Trondheim undersøkte vulkanpluggen på slutten av 70-tallet, og laget dette profilet. Pilen peker på pluggen, som rager 70 meter over havbunnen.

Moderne undersøkelser med multistråle-ekkolodd og videoutstyr

Det første vi gjorde da vi ankom vulkanpluggen grytidlig fredag morgen (21.9), var å kartlegge den med multistråle-ekkoloddet som er om bord på G.O.Sars. Etter en foreløpig prosessering av dataene, fikk vi frem et detaljert bilde av pluggen. Neste steg var planlegge videolinjer. Vi bestemte oss for å starte i øst, og gå vestover, omtrent slik som profillinjen i figuren under.

Slik ser et profil over vulkanpluggen ut, basert på moderne dybdemålinger fra multistråle-ekkoloddet om bord på G.O.Sars. Legg merke til at den er bratt på østsiden (høyre) med fall på opptil 70 grader, og slak på vestsiden, med en liten ”hale”.
 
I begynnelsen av videolinjen var bunnen flat, med grusig sand og store blokker. Da vi kom til foten av vulkanpluggen, endret dette seg fullstendig. Fjellveggen gikk nesten rett opp! Den bratte veggen var nesten dekket av fargerike organismer, inkludert enkelte koraller.

Fargerike organismer dekket den nederste delen av fjellveggen. Lengre opp dominerte ulike svamper.

Uventede funn på toppen av vulkanpluggen

Oppe på vulkanen flatet terrenget ut, med avlange og jevne bergnabber, stedvis dekket med blokker, og med sand og grus i forsenkningene. Bergnabbene bærer preg av å være påvirket av isbreer. Men – midt oppe på flaten, på en liten haug i den sentrale forsenkningen (se første figur, venstre bilde) oppdaget vi noe uventet. Egentlig hadde vi nok kanskje ventet at toppen av vulkanpluggen skulle være erodert av isbreene som har formet det undersjøiske landskapet her ute. Men – da videokameraet begynte å bevege seg oppover haugen så vi uregelmessige blokker og formasjoner av den vulkanske bergarten, med avrundete hulrom. Dette likner på bilder vi har sett fra bl.a. Hawaii, hvor dristige fotografer har filmet nært innpå undersjøiske vulkanutbrudd. Så, kanskje ser vi rester av vulkansk masse som strømmet ut på havbunnen for 55 millioner år siden. Kanskje er den kraterliknende formen faktisk en rest av den opprinnelige vulkanformen Det må i så fall bety at isbreene som har dekket området i liten grad har påvirket de vulkanske bergartene. Kanskje har området midt oppe på platået unngått erosjon, fordi den ligger i forsenkningen? En annen mulighet er selvfølgelig at formene vi ser på havbunnen rett og slett er en erodert og forvitret fjelloverflate. Kanskje er dette det mest sannsynlige, men vi kan ikke utelukke at vi faktisk ser på rester av lava slik den strømmet ut for 55 millioner år siden. Det er umulig å få sikre svar med de observasjonene vi har nå, men undersøkelser med for eksempel høyoppløselig sonar og en fjernstyrt mini-ubåt som både kan ta nærbilder og få med seg prøver kan nok bringe oss store skritt nærmere sannheten, hvis det er mulig å få til slike undersøkelser. Det hadde vært interessant!


Uregelmessige blokker og formasjoner av den vulkanske bergarten. Kan dette være lava som har rent ut på havbunnen?