Det er et stort mangfold av arter og naturtyper som avdekkes
etter hvert som nye lokaliteter undersøkes på MAREANOs høsttokt. Så
langt er 58 lokaliteter på dybder mellom 150 og 2460 m dyp
undersøkt. Noen av høydepunktene har vært en spennende ravine
øverst i skråningen utenfor kontinentalsokkelen med sjeldent
dyreliv og bakteriematter og flere nye korallrev.
Av Pål Buhl-Mortensen, Kjell Gunnar Bakkeplass, Valerie
Bellec, Sarah Bobbe, Sigrid Elvenes, Kirsti Børve Eriksen, Gjertrud
Jensen, Silje Kristin Jensen, Hannu Koponen, Ragni Olssøn og Andrey
Voronkov
Fig. 1. Kart over kartleggingsområdet som viser kurslinjen til
G. O. Sars fram til kl 21:00 26. september. De innrammede
områdene viser kartutsnittene som er vist i mer detalj
nedenfor.
Igjen har vi sett at bankområdene og områdene nær sokkelkanten
er svært artsrike. Nedover i dypet avtar mangfoldet av store dyr
som er synlig på video.
Fig. 2. Traktsvamp (Axinella infundibuliformis) og
brokkolikorall (Drifa glomerata) samt flere uidentifiserte
svamper på 180 m dyp på sokkelen nord på Røstbanken.
Fig. 3. Multistrålekart som viser de nye korallrevene nord på
Røstbanken.
Fig. 4. Korallrev på sokkelen nord for Røstbanken. Dypet er 223
m. Brosme er en svært vanlig fisk på korallrevene. Bunnen her er
døde korallkolonier av steinkorallen Lophelia pertusa, men
like ovenfor sto det store levende kolonier. Ellers ser vi
risengrynkorall (Primnoa resedaeformis) og dvergsjøtre
(Anthothela grandiflora).
Fig. 5. Nærbilde av Lophelia-korall, risengrynkorall og
trollhummer på et av de nye korallrevene.
De nye korallrevene ble ikke funnet på slump, men identifisert
på multistrålekartet før toktet. Revet som vi filmet ligger nær tre
andre rev, alle med en størrelse på 100 til 200 m i lengste
retning. I samme område er det også rundt 12 strukturer som er
mindre enn 100 m i diameter. Disse er sannsynligvis også
korallrev.
Flere rev har nå blitt identifisert fra tolking av formasjoner
på kart. Det er likevel ikke gitt at alle er levende og intakte.
Derfor er det viktig at utvalgte rev undersøkes for å avgjøre
hvilken status de har. Døde korallskjelletter ble observert på to
andre lokaliteter, det ene av disse så ut til å være knust av
bunntråling.
Fig. 6. Multistrålekart som viser beliggenheten til den lille
ravinen hvor det kanskje siver ut gass fra havbunnen. Men nøyaktig
hva som siver ut fra disse oppkommene kan vi ikke si foreløpig. Den
hvite streken viser hvordan videoriggen Campod ble slept over
ravinen.
Fig. 7. På rundt 800 m dyp i en liten ravine øverst i
kontinentalsokkelskråningen fant vi en eng av rørbyggende mark,
svarte sedimenter og hvite bakteriematter.
De rørbyggende markene kan være skjeggbærere
(Siboglinidae, tidligere kalt Pogonophora). De kalles
skjeggbærere på norsk fordi de har tentakler rundt munnen. De
fleste skjeggbærere får energien sin fra kjemosyntetiserende
bakterier som er i kroppen til marken. Skjeggbærere finner man ofte
på varme kilder på dypt vann, på råtnende hvalkadavere i dypet og
på metan-oppkommer.
Fig. 8. Uryddig bunn med harde sedimenter, rørbyggende mark, og
bakteriematter i ravine på rundt 800 m dyp.
Fig. 9. Elpidia glacialis, eller sjøgris er en typisk
dyphavsjøpølse. Den er ikke særlig stor, bare noen få cm. Her er
den filmet på 1860 m dyp i nederste del av
kontinentalsokkelskråningen.
Det er mye som skal noteres når videokameraet svever bortover
bunnen. I tillegg til at to personer sitter foran datamaskiner og
monitorer, sitter det ytterligere to observatører og følger nøye
med på skjermene. Senere på kontoret analyseres videoene i mer
detalj. Da har man tid til å telle alle individene og kan fryse
bildene slik at artsbestemmelsene blir riktige.
Fig. 10. Her er Silje og Sarah i et øyeblikk av full
konsentrasjon.
Den 19. september kom journalist og filmfotograf fra NRK om
bord. De var med oss i fire dager til de ble satt i land på Røst.
Forhåpentligvis lager de et spennende innslag på Ut i naturen, som
vil bli sendt den 18. oktober, mens G. O. Sars seiler inn mot
Tromsø.
