På Tromsøflaket er svamper svært vanlige. På vestlig del av
Tromsøflaket hvor svamphabitatene, eller "soppholene" som fiskerene
kaller dem, står tett, har en rekke lokaliteter med mye svamp blitt
undersøkt på MAREANO sitt høsttokt.
Av Pål Buhl-Mortensen, toktleder
Seien trives på bankene. Her ser vi en sei som beiter på
krepsdyr i vannet over et svamhabitat på 200m dyp på vestlige del
av Tromsøflaket.
Slike habitater har blitt funnet på mellom 200 og 400 meters dyp
på dette toktet. I disse områdene er bunnen dekket av et lag med en
blanding av svampspikler og mudder. Når innsamlete prøver fra denne
bunntypen siktes, ligger det bøttevis med hvite svampspikler igjen
i siktene. Dette er tynne glassnåler som lett går inn i huden,
derfor er det viktig å bruke hansker under arbeidet med
prøvene.
De vanligste svampartene som bidrar til å danne denne
spikelbunnen i området er: Geodia baretti, Stryphnus
ponderosus, Steletta sp. og Aplysilla sulfurea. I
tillegg er det mange andre svamparter som lever på svampene, på
spredte steiner eller direkte på spikel/mudderbunnen.
Mange dyr i svamphabitatene
Også mange andre dyregrupper lever i habitatet som svampene
skaper. På bildene ser vi bl.a. trollhummer, reker, hydroider,
fjærstjerner, sjøanemoner og mosdyr, samt uer og sei.
En steinblokk med et rikt liv av svamper og annen påveksfauna på
rundt 200 m dyp på vestlig del av Tromsøflaket.
Trålspor
Langs videotransektene ble det temmelig regelmessig observert
dype trålspor som svampene har lagt seg ned i. Det kan enten være
trålen som har samlet dem i disse sporene, eller det kan være
sterke strømmer som flytter dem dit. Det kan se ut som om svampene
kan overleve en stund i trålsporene, men etter hvert dør de, og
sporene fylles langsomt med mudder og svampspikler.
Svamp som har samlet seg i et dypt trålspor på vestlige del av
Tromsøflaket.
Mange ubesvarte spørsmål
Det er mange ubesvarte spørsmål knyttet til svampenes biologi og
økologi. Vi vet ikke med sikkerhet hvor gamle de blir, hvor fort de
vokser, hvordan de tåler bunntråling eller hva de betyr for
mangfoldet av andre arter i områdene. Våre bilder illustrerer det
biologiske mangfoldet i "soppholene", og viser samtidig hvor
fargerikt de framstår på havbunnen sammenlignet med den
elendigheten de representerer når en tråler bringer opp tonnevis av
svamp med uhell.
Fjærstjerne på griseøre-svamp (Phakellia sp.).
