Gå til hovedinnhold
illustrasjon, kartlagt område, karbon

Kart om karbonlagring

Tre nye produkter er nå lagt til i Mareanos karttjeneste. Ett kart er viet sedimentasjonsrater, og to kart handler om organisk karbonlagring i sedimenter.

 

- Kartene dekker Nordsjøen og Skagerrak. Om ikke lenge skal vi starte kartlegging av organisk karbonlagring i regi av Mareano-programmet også i Norskehavet og Barentshavet, sier maringeolog Markus Diesing ved Norges geologiske undersøkelse (NGU).

Klimaendringer

Myndighetene har i klimasammenheng pekt på at det er viktig å se på ulike økosystemers evne til å ta opp og lagre karbon. Målet er å beskytte marine arter og områder med sedimenter som i stor grad tar opp og lagrer karbon. I Meld. St. 29 (2020-2021) om «Heilskapleg nasjonal plan for bevaring av viktige område for marin natur», heter det blant annet at regjeringen «(…) vil kartlegge marine områder som er viktige for karbonlagring med sikte på bevaring».

- Det er denne kartleggingen vi nå er i gang med. Det er vel kjent at havbunnsedimenter tar opp og inneholder store mengder organisk karbon. Samtidig vet vi ikke nøyaktig hvor karbonlagringen skjer og hvor mye organisk karbon som finnes i havbunnsedimentene. Våre kart er derfor et nyttig hjelpemiddel knyttet til forvaltning av områder som er viktig for karbonlagring, forteller Diesing. Kartene bygger på målinger fra sedimentkjerner, som er innsamlet tidligere.

Ett av de nye datasettene gir altså en oversikt over konsentrasjonen av organisk karbon i de øverste ti centimeterne av havbunnsedimentene i Nordsjøen og Skagerrak. Det andre datasettet gir en oversikt over akkumulasjonsratene for organisk karbon i de øverste ti centimeterne av havbunnsedimentene i det samme området.

Arealplanlegging

Det tredje datasettet gir en oversikt over sedimentasjonsrater i de øverste ti centimeterne av havbunnsedimenter i Nordsjøen og Skagerrak. Målet med dette kartet er å vise variasjonen i sedimentasjonsratene, noe som gir en forståelse av avsetningshastigheten. Sedimentasjonen i Nordsjøen og Skagerrak er hovedsakelig avgrenset til dype områder med lav påvirkning av bunnstrømmer og bølger. 

Datasettene kan blant annet brukes som underlag i overordnet areal- og miljøplanlegging, habitatskartlegging, sårbarhetsanalyser, og konsekvensutredninger i forbindelse med installasjoner på sjøbunnen.

Kartene finner du under menypunktet «Havbunn» og heter «Sedimentasjonsrater» og «Organisk karbonlagring i sedimenter». 

Kartleggingen er vitenskapelig publisert i tidsskriftet Biogeosciences: https://doi.org/10.5194/bg-18-2139-2021