GRAVIMETER: en gravimetriske sensoren er montert på en gyrostabilisert plattform inne i den svarte boksen helt til høyre. De to rackene inneholder tilhørende elektronikk, batteripakke, UPS (uninterruptible power supply) og transformator. Foto: Kartverket
Publisert: 05.03.2024
Tyngdens akselerasjon er ca 9,81 m/s2 ved jordoverflaten, men den varierer litt fra sted til sted og med høyden, og angir hvor sterk tyngdekraften er på stedet. Gravimeteret er et presisjonsinstrument som kontinuerlig måler små variasjoner i det lokale tyngdefeltet. Resultatene brukes blant annet til å beregne landheving, havstrømmer, geoide (grunnlag for høydesystemer), berggrunngeologiske kart med mer.
Det lokale tyngdefeltet påvirkes av geologiske strukturer og jordens form. Geodesidivisjonen i Kartverket bruker tyngdedata for å beregne geoiden i norske land- og havområder.
Geoiden er en ekvipotensialflate (- en flate der tyngdfeltets potensial W er det samme overalt,) som omtrent sammenfaller med havoverflatenes gjennomsnittlige nivå. Geoiden beskriver jordens buklete form, og den danner basisen for det norske høydesystemet. Begrepet "meter over havet" er i praksis "meter over geoiden". Geodesidivisjonen i Kartverket bruker også tyngdedata til å måle landheving og beregne havstrømmer.
NGU er en annen viktig aktør når det gjelder innsamling og bruk av tyngdedata. NGU bruker informasjonen til geologisk tolkning og til utarbeidelse av kart over jordens tyngdefelt og berggrunngeologiske kart. I tillegg har petroleumsnæringen samlet inn og brukt tyngdedata til letevirksomhet gjennom mange år.
Arbeidet med og analysene av tyngdedata er ikke en direkte del av Mareano-programmet, men Mareano-toktene gjør det mulig å montere gravimeter om bord på ulike fartøy. Gravimeteret har eksempelvis vært med FUGRO Gauss på tokt i Troms III og Nordland VI.
Mannskapet om bord har som oppgave å kontrollere at instrumentet hele tiden får strøm, og at det virker som det skal. Installasjon, demontering og dataanalyse tar Kartverkets geodesidivisjon seg av i etterkant av toktet. Iinstrumentet er avhengig av kontinuerlig strøm, også under forflytning mellom forskjellige fartøy. Dette har skapt en rekke utfordringer, men så langt har det gått bra.
I periodene hvor instrumentet ikke benyttes i Mareano-programmet, forsøker geodesidivisjonen i Kartverket å plassere det om bord i andre fartøy. Det har blant annet vært montert ombord i Kartverket sitt fartøy MS Hydrograf på kystnær kartlegging, og da ble det gjort et eget gravimetrisk tokt i Sognefjorden.
Instrumentet er har også vært med om bord i RV Arni Fridriksson sommeren 2010.
