Metoder

Dybdekartlegging med multistråleekkolodd foregår i regi av Kartverkets sjødivisjon. Eksisterende multistråledata fra forskjellige kilder benyttes der disse allerede finnes. Detaljer om metoden finnes i den tekniske spesifikasjonen for dybdekartlegging.

Les mer om dybdekartlegging og standarder for dybdekartlegging.

Feltkartlegging av geologi og bunnfauna er basert på informasjon fra kartlegging med flerstråle-ekkolodd utført på forhånd av Kartverkets sjødivisjon. Informasjon fra denne kartleggingen gir etter analyse detaljert kunnskap om bunntopografi og bunnsedimentenes hardhet. På denne bakgrunn velges det ut punkter (stasjoner / videotransekter) for datainnsamling av geologi og bunnfauna slik at ulike dybdesoner, bunnstrukturer og geografiske områder er representert.

Geologiske havbunnskart er basert på terrengdata og reflektivitetsdata fra multistråle-ekkolodd, seismiske profiler, bunnfoto og videotransekter, samt bunnprøver samlet inn med prøvetakingsredskaper (boxcorer, multicorer eller gravitasjonsprøvetaker). De ulike datasettene samtolkes og digitaliseres, og legges inn i en maringeologisk kartdatabase. Fra 2010 leveres følgende geologiske havbunnskart: sediment – kornstørrelse, sedimentdannelse (jordart), sedimentasjonsmiljø, landskap med landformer, og reflektivitet fra multistråle-ekkolodd.

• Les mer om standarder for geologisk havbunnskartlegging.
• Kvalitetskontroll
• Mapping by NGU in MAREANO - data sets, products and methods

Video-transekter à 700 meters lengde brukes for dokumentasjon av geologi, større bunndyr og spor etter menneskelige aktiviteter. I felten skjer en grov analyse av geologi, større fauna og trålspor med georeferert logging i database. Video-opptak analyseres på land for detaljert forekomst av fauna, sedimenttyper, bunnterreng og trålespor.

Naturtypekart produseres gjennom å relatere forekomst av bunndyr registrert på video til det fysiske bunnmiljø (dyp, sediment forhold og terreng) ved hjelp av multivariate statistiske metoder. De identifiserte sammenhengene mellom bunndyr og deres fysiske miljø danner grunnlaget for fastsettelse av naturtype, samt modellering av naturtyper kun basert på multistråle ekkolodding. Med GIS-analyseverktøy kan naturtyper på denne måten finnes ("predikeres") med relativt stor grad av sikkerhet. Se figuren for skjematisk beskrivelse av rekkefølge og arbeidsoppgaver for de utøvende institusjonene i MAREANO ved fastsettelse av naturtyper.

Bunnsedimenter og miljøgifter i bunnsedimentene samles inn ved hjelp av multicorer eller boxcorer, som trenger ned i bunnsedimentene slik at en ofte 10-30 cm lang sedimentkjerne samles inn. Prøvene snittes for hver cm og analyseres i laboratorium på land. Gjennom å analysere forekomst av miljøgifter i ulike dyp i disse kjerneprøvene får man et historisk tilbakeblikk på forurensingssituasjonen.

Les mer om metodene som brukes for prøvetaking og analyse av havbunnssedimenter: Metodedokument for kjemiprogrammet (pdf) 

Grabb, slede og bomtrål brukes for innsamling av bunndyr slik at biodiversitet og artsmangfold kan måles og beregnes for bunndyrsamfunnene eller for deres hovedgrupper av organismer på ulike vertikale nivåer i og på bunnen (henholdsvis infauna, hyperbenthos og epifauna). Prøvene analyseres på land ved at bunndyrene identifiseres og telles. Dette gir også grunnlagsdata for beregning av produksjon og til identifisering av nøkkelarter. Også uidentifiserte arter observert på video kan identifiseres ved innsamlingen av organismer i disse redskapene.

Det tas to grabbprøver á 0,25 m². Bomtrålen er 2 m brei og trekkes langs bunnen i 5 minutter, mens sleden er 1 m brei og trekkes langs bunnen i 15 minutter. Hvert redskap samler inn ulike deler av bunnmiljøet. Mens grabben samler inn dyr som lever nede i bunnsedimentene, samler sleden inn dyr som lever fra sedimentoverflaten og noen titalls cm over bunnen. Bomtrålen samler i hovedsak inn dyr som lever fastsittende på toppen av bunnsedimentene eller på stein og fjell.

Box-corer: Dekker 0,1 m². Gir informasjon om partikkelsammensetning av sedimentet og organisk materiale tilgjengelig som føde for bunndyr.

Grabb: Grabbprøvene dokumenterer mengdesammensetningen av makro-organismer som lever inne i sedimentene (større enn 1 mm). På hver stasjon blir det tatt to prøver som hver dekker 0,25 m².

Epibentisk slede: Dekker 300-400 m². Dokumenterer forekomst og sammensetning av krepsdyr-faunaen (hyperbenthos) som lever i den øverste delen av sedimentet eller svømmer rett over bunnen (reker, mysider, amfipoder med mer).

Bomtrål: Dekker 500-800 m². Dokumenterer forekomst av makro- og megafauna, spesielt større dyr som lever i den øvre delen eller oppå sedimentet.

Multicorer med opp til 6 kjerneprøver brukes til å studere innhold av miljøgifter nedover i sedimentet.

Sedimentekkolodd (TOPAS): Høyoppløselige TOPAS-data samles inn for å studere sedimentasjonsprosesser og kartlegge sedimenttypene på og under havbunnen. Innsamling av TOPAS-data gjøres hovedsaklig under transport mellom prøvetakingsstasjoner og under transitt til og fra land. G.O. Sars er utstyrt med en skrogmontert TOPAS PS18 (TOpographic PArametric Sonar). TOPAS-datene brukes, sammen med annen innsamlet informasjon, til å kartlegge sedimentfordelingen og sedimenttypene på havbunnen og til å studere sammenhengen mellom geologi og biologi. MAREANO har erfart at TOPAS-signalene kan ”se” 100-150 ned i havbunnen i myke, finkornige sedimenter. Penetrasjonen til signalene er mindre i sand og grovkornete sedimenter, og der bunnen er hard. TOPAS-data innsamlet av MAREANO kan ses her.