MAREANOs høsttokt går videre

Den andre delen av MAREANOs høsttokt er godt i gang med kartlegging av dyreliv og bunnforhold på kontinentalskråningen utenfor Lofoten, innenfor det som kalles Nordland VI i oljesammenheng (figur 1).

Av Pål Buhl-Mortensen og Terje Thorsnes

Kart
Figur 1. Oversikt over Nordland VI-området (grønn ramme) hvor MAREANO nå kartlegger. Et enormt stort rasområde utgjør størsteparten av dypområdene (rød strek viser avgrensningen av rasområdet mot sør og øst).

Dette er det niende MAREANO-toktet siden kartleggingen av områdene innenfor forvaltningsplanområdet i Lofoten/Barentshavet startet i 2006. Undersøkelsesområdet strekker seg over omtrent 5 500 km2, fra ca. 400 meters vanndyp ved Eggakanten, til mer enn 2000 meter lengst ute. Forskere fra Havforskningsinstituttet og Norges geologiske undersøkelse undersøker bunnen med forskjellige redskaper, deriblant den såkalte Campoden hvor et videokamera slepes like over havbunnen.

Torsdag 30. september la forskningsfartøyet ”G.O. Sars” fra kai i Tromsø. Etter et kort stopp i Myre nådde vi den første stasjonen nordvest av Røstbanken tidlig på morgenen 2. oktober. Hele første del av dette toktet gikk smertefritt i strålende vær, men på denne delen ble vinden for sterk etter to døgn på havet. Etter et halvt døgns venting tillot været arbeid igjen.

Så langt har åtte havbunnslokaliteter blitt filmet. På to av disse er det tatt prøver med ulike redskap for å sikre materiale til studier av biomangfold, sedimentsammensetning og miljøgifter i havbunnen.

Disse lokalitetene har lagt på dyp mellom 2100 og 800 m dyp i skråningen utenfor Røstbanken. Dette området er karakterisert av tallrike rasområder med mange små terrasser av hardpakket leire, loddrette bruddflater og avvekslende samfunn av glassvamper, stilkete fjærstjerner, sylindersjøroser og medusahode.

Glassvamp
En karakteristisk glassvamp, Caulophacus arcticus, ble observert i de nedre deler av skråningen dypere enn 1000 m.

Fjærstjerne
De stilkete fjærstjernene Rhizocrinus og Bathycrinus kan stedvis dominere dyresamfunnet i dypet. Her ser vi Rhizocrinus lofotensis med en liten blomkålkorall på stilken.

Amfipode
Mangelen på substrat som stikker opp av havbunnen på de flate mudderskråningene gjør at de fleste fastsittende organismer blir utnyttet av organismer som vil sitte over bunnen. Her er en karakteristisk amfipode som vi sjelden ser andre steder enn på børtsekarkrør.

Gigantisk rasområde

De første opptakene viser at havbunnen er svært kupert, med rygger og skrenter i veksling med flatere partier. Blokker som er opptil flere meter lange stikker mange steder opp av havbunnen. Enkelte av skrentene er mange meter høye, og nærmest vertikale. Noen steder ser vi en tydelig lagdeling, som gjerne er skråstilt. Alt dette tyder på at det er store rasblokker vi ser på, og at hele området er et gigantisk rasområde. Dette stemmer med det vi antok på forhånd – nemlig at havbunnen i dette området er preget av stor rasaktivitet.

Rasblokk

Rasblokker
Rasblokker og skrenter på ca 1500 m dyp i Nordland VI.

På 621 m fant vi en stor Lophelia-korallblokk som antagelig har rast ned fra grunnere rev. Denne blokken så i første øyekast ut til å ha partier med levende polypper. Ved nærmere studier av bildene viste det seg at det var svamper som så ut som koraller. På dette dypet er vannet så kaldt at korallene ikke kan overleve lenge.

 Korall
Lurt av formen. Disse hvite svampene kan se ut som Lophelia-koraller ved første øyekast. Underlaget de sitter på er imidlertid en gammel korallblokk som antagelighvis har rast ned fra grunnere korallrev.

Røstrevet
Røstrevet er verdens største dypvannskorallrev-kompleks. Flere lokaliteter i dette revområdet vil bli undersøkt de nærmeste dagene om været holder.