På MAREANO-tokt med ”G.O. Sars”

Toktleder på første del av MAREANOs høsttokt, Lis Lindal Jørgensen, har skrevet en toktdagbok om livet som toktdeltaker og mannskap om bord på "G.O. Sars".

En vakt med folkene om bord

Det faste mannskapet om bord på ”G.O. Sars” omfatter kaptein, overstyrmann og førstestyrmann, tre maskinfolk, elektriker, trålbas, fem matroser,  stuert og to forpleiningsassistenter, totalt 16 personer.

Mannskapet
Mannskapet på ”G.O. Sars” på første del av høstens MAREANO-tokt. Bak fra venstre: Ole Sørøy, Ole Golten, Henning Gjervik, Ståle Fredriksen, Viggo Edvartsen, Lars J. Jørgensen, John Hugo Johnsen, Tom Moldskred, Niels Reitan, Vibeke Midttveit og Jan Jensen. Fremme fra venstre: Sigve Sørensen, Asbjørn Johansen, Roy H. Olsen og Knut Andreasen.

Kaptein John Hugo Johnsen har god erfaring med MAREANO-tokt, derfor er innsamlingen med instrumentene som vi bruker forholdsvis enkel, spesielt i strømstille, godt vær slik det var på første del av toktet.

 – Det verste er når vind og vær er akkurat så ille at det er vanskelig å vurdere om en bør sette ut redskapene, eller om vi risikerer å miste dem, sier han. Overstyrmann Ståle Fredriksen har lent hodet ut av vinduet på broen for å følge halingen av videoriggen (campod). Hans bekymring er at den 2500 meter lange campod-wiren skal bli tatt av strøm, bli ført under skipet og komme i nærheten av propellene.

Nede på dekk strekker matrosene seg etter bomtrålen som akkurat er dratt opp i trålgangen. Kilovis med mudder blir ristet ut av sekken mens store steiner dundrer i dekket. De setter i gang med å montere neste redskap som skal ut i havet. Mennene ”klager” over at noen orker å bry seg om gjørme, og trålbasen rister på hodet mens han drar nålen gjennom enda et hull i trålposen for å få den bøtt før neste hal. Matrosene trekker seg litt ut i bakgrunnen for å gi plass til forskerne, men kommer likevel bort for å spørre hva de ulike dyrene er, og hvordan de lever.

Båten skumper seg gjennom bølgene, og vinden blåser over dekket. Vi blir sultne av å arbeide, timene går nesten i surr. Matsignalet lyder og inviterer til middag. Vi tar av oss kjeledressene og går inn i messa. Her står det mat på fat og i skåler, stadig nye spennende retter. Etterpå fortsetter vi arbeidet.

MAREANO-folket

I tillegg til det faste mannskapet, kom 17 personer som jobber med MAREANO om bord 29. september. Dermed har 33 personer vært i sving i 14 dager, døgnet rundt. Vi jobber på stasjoner som Havforskningsinstituttet, Norges geologiske undersøkelse (NGU) og Statens kartverk Sjø har plukket ut på bakgrunn av detaljerte dybdekart. Kartene er laget av Statens kartverk Sjø som var på tokt tidligere i år. Om bord på fartøyet blir videoopptak analysert mens vi filmer på havbunnen, og prøver som kommer opp med grabb, bomtrål og RP-slede blir vasket.

Grabb
Grabben (0,2 m2) som blir brukt til å ta prøver av sedimentet viser til venstre i bildet. Nærmest grabben står Maria Kaurin, gjest på toktet og student fra UiO.  Deretter Josefine Johansson, Inger Marie Beck og Silje K. Jensen (alle Havforskningsinstituttet). Dette er dag-skiftet for biologene om bord på ”G.O. Sars”.

En person har ansvar for at alle biologiske data blir sikret elektronisk og videreformidlet til faggruppen Norsk Marint Datasenter (NMD) som forvalter data på Havforskningsinstituttet. Dataene fra MAREANO blir gjort tilgjengelig elektronisk på www.mareano.no så fort som mulig.

Vi har også gjester med oss, studenter fra Universitetet i Oslo og i Åbo, Finland, som inngår i alle rutinene våre.

Bomtrål
Lisa Heggebakken, Andrey Voronkov, Odd-Rune Bekkum og Ragni Olssøn fra Havforskningsinstituttet sitter på bomtrålen. Gjest og student Laura Kauppi fra Universitetet i Åbo ligger på fanget.

Prøvene blir lagt i passende konteinere og fiksert med formalin eller sprit. Alle prøver blir merket med stasjonsnummer, dato, redskap etc. og sikret i kasser på dekk. Etter at prøvene er tatt på land, skal dyrene plukkes ut, artsbestemmes av eksperter, telles og veies. Dataene skal deretter analyseres for å bli brukt i den biologiske kartleggingen av de norske havområdene. Dette er data som skal brukes i lag med den geologiske kartleggingen av de norske havområdene. 

Geologene fra NGU  følger med på geologien og sedimenter på havbunnen. På første del av toktet er det tatt mer enn 4000 bilder av sediment- og geologistrukturer fra videoene vi kjører.  I tillegg blir havbunnen analysert ved hjelp av Topas-signal. Topas er et kraftig ekkolodd som bl.a. viser hvor hard eller myk havbunnen er. Det er også mulig å se tykkelsen av sedimenter på havbunnen. Disse resultatene kan bl.a. vise hvor det er mulig å ta ”Multi-corer”. Multi-corer er avhengig av mykt sediment. Multicoren gir kjerneprøver, dvs. søyler av sediment. Ved optimale forhold, dvs. mykt sediment og gode strøm- og værforhold, kan det tas opp seks vellykkede kjerner. Kjernene snittes i 1 cm tykke skiver om bord. Geologene skal måle innholdet av tungmetall i sedimentet og ønsker ikke innblanding av metall fra innpakningen, derfor pakker de sine prøver i plast. Kjemikeren vår legger sine ”snitter” i sølvpapir, siden han skal måle organiske komponenter og ønsker derfor ikke plast i sine prøver. Om 200 år kan andre forskere komme tilbake hit og se hvordan miljøsignalene har forandret seg.

Multicore
Multicoren som samler kjerneprøver fra havbunnen. Fra venstre står Geologene Leif Rise, Valerie Bellec og Henning Jensen (alle fra NGU). Kjemiker Anders Fuglevik fra Havforskningsinstituttet i bakgrunnen.

Instrumentfolkene om bord kjører CTD, ekkolodd, ADCP, laster ned dybdedata som skal gi sjøkart som viser hvordan havbunnen ser ut, og de står til ansvar for oppsett og feilsøk på Campoden. Det elektroniske utstyret  de råder over om bord skal til enhver tid gi informasjon om oseanografisk forhold som temperatur, salt, dyp og strømområdet som vi befinner oss i. Dessuten skal de gi kontinuerlig info om hva som befinner seg rundt og under oss.

Alle prøver og alle data blir videreformidlet etter toktet. Også på land involverer MAREANO mange personer, alle prøver må analyseres før resultatene blir gjort tilgjengelig på bl.a. www.mareano.no.

Hilsen toktleder del 1 og forsker dr. Lis Lindal Jørgensen