Merkelige hull i havbunnen utenfor Finnmark

Nord for Varangerhalvøya utenfor Finnmark har MAREANO kjørt en videolinje som viser noen merkelige hull i havbunnen. Hvite flekker opptrer i bunnen av hullene, og i to store forsenkninger.

Hullene er 1-2 meter i diameter og 2-3 meter dype, og opptrer på toppen av og rett nord for en bratt skråning på havbunnen (se bildene). Enda litt lenger nord ligger to forsenkninger, opptil 100 meter i diameter, som vi ser i detaljerte dybdedata innsamlet med multistråleekkolodd. Hvite flekker er tydelige på sedimentoverflaten og i sedimentene, både i bunnen av hullene og i forsenkningene.


Hull i havbunnen rett bak toppen av den bratte skråningen. Legg merke til det hvite materialet på veggen i det nærmeste hullet, og noe som ser ut som et hulrom under det hvite materialet. Avstanden mellom de røde laserprikkene er 10 cm. Figur 2 viser hvor hullene på havbunnen kan ses.

alt
Oversiktskart som viser plasseringen av hullene i havbunnen på toppen av et høydedrag, rett bak en skråning med helning mot vest-sørvest. To høydedrag går i VNV-ØSØ-retning. Disse er dannet fordi harde bergarter, som er motstandsdyktige mot erosjon, stikker ut på havbunnen. Sannsynligvis går det også små forkastninger langsetter skråningene. TOPAS-linjen i bildet under er vist med gul linje, mens plasseringen av bildet øverst er vist med pil. Det er 100 m mellom dybdekonturene - hullene opptrer på omtrent 300 m vanndyp.

Tidligere undersøkelser

I 1987 og 1988 ble disse bergartene undersøkt ved at det ble tatt en 200 meter lang borkjerne på toppen av skråningen, ca. seks kilometer lenger øst (Bugge et al. 1995, Norsk Geologisk Tidsskrift 75). De fant at bergartene er fra øvre karbon, og er ca. 300 millioner år gamle. Bergartene i øverste del av skråningen består for det meste av kalksteiner og evaporitter, som dannes når saltvann fordamper. Samtidig med avsetning av bergartene fikk en dannet karst, som er oppløsningsfenomener i kalkstein - det kan for eksempel være kalksteinsgrotter.

TOPAS-linjen i Figur 3 viser at et av lagene som kommer ut på skrå mot toppen av skrenten har en veldig uregelmessig overflate. Dette er muligens en gammel karst-overflate i karbonatbergarter. En annen mulighet er at den er dannet ved erosjon og oppløsning av karbonatbergartene mot slutten av siste istid, da isbreer gled over dette området.

Karst eller forkastninger?

Det at hullene og forsenkningene opptrer på havbunnen rett over denne uregelmessige overflaten er kanskje ikke tilfeldig. Det er mulig at havbunnen har kollapset på grunn av karst (en geologisk landskapsformasjon dannet gjennom oppløsning av løselig grunnfjell) i lagene under, akkurat som synkehull i bakken i Florida og Guatemala åpner seg for å sluke hus, biler og folk. Det er også mulig at hullene og forsenkningene kan settes i sammenheng med forkastningsbevegelser langs skrenten, som fører til innsynking der forkastningene nærmer seg havbunnen.

Hva det hvite materialet består av er vi ikke sikre på. En mulighet er at det kan være blokker  av salt eller evaporitt, som er blitt erodert fra berggrunnen i nærheten, og avsatt i løsmassene. Det er også mulig at det kan være snakk om svamp, som vokser på havbunnen. En tredje mulighet er gasshydrater, som er en blanding av is og gass, mest metangass. Den siste muligheten er ikke veldig sannsynlig, da gasshydrater ifølge teorien ikke skal være stabile øverst på havbunnen i dette området. Hullene og det hvite materialet vil bli videre undersøkt i nye prosjekter.

alt
TOPAS-linje som krysser på tvers av bergrunnsryggen. Legg merke til forsenkningene nær kanten av den bratte skråningen, rett over den uregelmessige overflaten. Bildet over viser hvor linjen krysser brattkanten.

Flere dagbøker fra toktet: