Geologisk kartlegging av havbunnen langs Finnmarkskysten

De siste fem årene har MAREANO gjennomført flere kartleggingstokt langs kysten av Finnmark. På årets siste MAREANO-tokt skal det samles inn data i en sone langs kysten med hovedvekt på områdene nord for Sørøya, Magerøya og Nordkinnhalvøya.

Vi vil dermed ha komplett datadekning utenfor grunnlinjen langs Finnmarkskysten. Grunnlinjen er grensen mellom de ytterste skjær og storhavet. Etter toktet vil neste steg være å tolke de innsamlede dataene og framstille geologiske kart over havbunnen. Kartene vil da dekke hele kyststrekningen mellom Troms og Varangerfjorden. Senere kommer forskjellige miljørelaterte kart.


Kartet viser området som skal kartlegges mellom Sørøya og Nordkinnhalvøya på årets siste MAREANO-tokt utenfor Finnmarkskysten. Stasjonene som skal besøkes er vist med svart strek. Legg merke til det kuperte terrenget langs kysten, og de store og vide fjordene uten terskler ved munningen. Brune farger viser vanndyp ned til 100 m, og gule farger ca. 100 m til 200 m.

Geologien langs Finnmarkskysten er variert. På land finner vi hovedsakelig gamle og harde metamorfe bergarter, som gneis, kvartsitt og skifer. Disse fortsetter ut i sjøen, der de danner strandflaten. Strandflaten er det lavtliggende, kuperte terrenget en finner i skjærgården og den undersjøiske fortsettelsen av skjærgården. På denne typen underlag finner vi ofte en spesiell fauna dominert av av fastsittende organismer som sjøpunger, bløtkoraller og hydroider. Dette trekker blant annet sjøstjerner og anemoner til områdene også. På de grunneste områdene finner vi også mye kalkalger - dette er planter som nesten ser ut som steinskorper. Disse har ofte lilla farge.

Videre utenfor kysten kommer en fort til et belte av sedimentære bergarter fra karbon- og permtiden (ca. 360-250 millioner år siden). Disse ligger ganske flatt over de metamorfe bergartene, med en svak helning ut fra land. Bergartene inneholder blant annet flere hundre millioner år gamle korallrevavsetninger i tillegg til lag av kull. De vises sjelden eller aldri på havbunnen, da de er dekket av yngre løsmasser avsatt under istidene. Enda lenger ut fra land ligger bergarter avsatt i tidsperiodene trias, jura og kritt (ca. 260-65 millioner år gamle). I disse finner vi olje- og gassfeltene Snøhvit og Goliat og flere mindre funn. Uten bergarter fra disse tidsperiodene på norsk sokkel ville de fleste nordmenn sannsynligvis hatt mye mindre å rutte med.

Løsmassene på havbunnen har forskjellig sammensetning. Isbreene fraktet med seg sedimenter av alle slags kornstørrelser, og disse ble blandet sammen og avsatt som bunnmorene under isbreene. Slike sedimenter dekker store deler av havbunnen utenfor strandflaten. Enkelte steder ble det avsatt mer grovkornede sedimenter (stein, blokk og grus) i morenerygger, mens mer finkornige sedimenter ble avsatt foran isbreene da de trakk seg tilbake. På de grunne bankene er sedimentene utvasket av strøm og bølger - rett etter siste istid stod havnivået nemlig mye lavere enn i dag. Denne bølgevaskingen fjernet de mest finkornige sedimentene slik at havbunnen er dekket av grus, stein og blokk. Hvilken sedimenttype som finnes på havbunnen er en av de viktigste faktorene for hvilke dyr som kan leve der.


Eksempel på videobilde fra strandflaten utenfor Finnmarkskysten. Bunnen her består av grus, stein og blokk. Foten til videoriggen vises til venstre, mens avstanden mellom de røde laserprikkene er ca. 10 cm. Blåfiolette farger viser kalkalger (Lithothamnion). Når disse dør blir de nedbrutt til hvit skjellsand, og kalkalgesand er en viktig bunntype for flere andre levende organismer. Enkelte steder langs kysten er slik sand også en viktig geologisk ressurs, der den utvinnes og benyttes til for eksempel kalking av sure vassdrag og til filtrering av drikkevann.

Finnmarkskysten er dominert av vide fjorder som i størrelse nesten kan minne om havområder. Fjorder og sund følger ofte sprekkeretninger og svakhetssoner i berggrunnen, og det samme gjelder dyprenner ute på strandflaten. Flere av fjordene har et tykt dekke av løsmasser, under havbunnen. I motsetning til fjordene på vestlandet, mangler mange av fjordene i Finnmark terskler ytterst mot storhavet. Dette skyldes blant annet at det ikke er avsatt større morenerygger ved utløpet av fjordene. Vannmassene utenfor kysten kan derfor relativt fritt bevege seg innover i fjordene. På grunn av forskjeller i bunntype kan faunaen imidlertid være forskjellig fra det en finner på strandflaten utenfor kysten.

Flere dagbøker fra toktet: