Blant fjærstjerner og korallrev i dypet på Storneset

Toktdagbok: Havbunnen på Storneset utenfor Møre er rik på arter.  Vi har sett ”enger” med fjærstjerner (sannsynligvis Heliometra), tette forekomster av dypvannsjøfjæren Umbellula, korall- og svampskoger, korallrev og mudderbunn gjennomhullet av amfipoden Neohela. Vanligst er likevel bunn hvor det er vanskelig å peke på bestemte arter som dominerer.


Skjellbrosme og fjærstjerner på rundt 800 m dyp på Storneset.


Fjærstjerner på rundt 800 m dyp på Storneset. Dette er sannsynligvis Heliometra. På fremspring av leire står de stedvis tett i tett.


Noen steder i dypet er bunnen gjennomhullet av amfipoden Neohela. Ellers i bildet ser vi sylindersjørosen Cerianthus vogti og sneglen Buccinum hydrophanum.

Flere av dyresamfunnene og biotopene vi har observert karakteriseres av arter som vi kan se på video. For å finne likheter og forskjeller mellom steder med slik ”vanlig” bunn må videoene analyseres mer detaljert med statistiske analyser av resultatene, dette blir gjort etter at toktet er ferdig.

Mandag ettermiddag har vi tatt 23 av de 27 planlagte stasjonene, så tidsplanen holder godt selv om det gjenstår to stasjoner med prøvetaking med alle redskap. I tillegg gjenstår tre stasjoner der det kun skal filmes.


Kartet over video- og bunnstasjoner. Se kart i forrige toktfdagbok for å se hvor området er.

På de dype stasjonene tar det sin tid å ta prøver, men uten disse bunnprøvene kan vi si lite om biomangfoldet på havbunnen. Når vi tar en grabbprøve fra 900 meters dyp, tar det litt over en halvtime bare å senke grabben ned til bunnen og hale den opp igjen. For å ta prøver med slede og bomtrål må det settes ut dobbelt wire-lengde i forhold til dypet, dermed tar det enda lenger tid å gjøre disse undersøkelsene. I enkelte prøver kommer det også opp sjeldne eller nye arter. Innholdet av dyr i prøvene brukes også til å bestemme den biologiske produksjonen.


Nærbilde av Lophelia pertusa som også er vanlig på korallrevene på Storneset.

Korallrevene forekommer fra rundt kanten av kontinentalsokkelen og et stykke innover. De dypeste revene som vi har funnet på dette toktet sto på 450 meters dyp. Disse er uvanlige i forhold til de andre revene som er undersøkt gjennom MAREANO. De er nemlig dominert av sikksakk-korallen Madrepora oculata og ikke Lophelia pertusa. Lophelia forekom også på disse revene, men dominerte ikke slik de ellers gjør. Dette er antageligvis styrt av miljøbetingelsene på dette dypet som er nær grensen til det kalde vannet i dypet.


De dype korallrevene på Storneset er dominert av sikksakk-korallen (Madrepora oculata), her med både hvit og rød variant. I tillegg ser vi ulike svamper i bildet.

Vi har ikke observert store tydelige skader på revene, men det ble funnet tapte fiskegarn og liner flere steder. Ett sted var det også tydelig at garnet hadde gjort skade på korallene. En eventuell opprydding av slike garn med å dregge de opp, kan gjøre stor skade på disse revene.


Knuste koraller i nærheten av et tapt garn. Når garnene setter seg fast kan de knuse korallene når fiskerne forsøker å hale de inn. Det er kjent fra før at det er mye tapte garn på Storneset. Når disse dregges opp i forsøk på å hindre at de står på bunnen og fortsetter å fange fisk, skades korallene like mye.

De neste dagene vil kartleggingen foregå oppe på sokkelen i den nordlige delen av kartleggingsområdet. Så sant været holder, vil vi være ferdig med alle de planlagte stasjonene før fredag da vi skal legge kursen mot Bergen hvor toktet avsluttes.


En brosme utenfor korallrevene på Storneset.

Flere toktdagbøker: