Sommertoktet er i gang

Toktdagbok: Mandag 16. juni la forskningsfartøyet Johan Hjort fra kai i Kristiansund for å gjennomføre MAREANO sitt sommertokt. Fram til 27. juni skal Storneset på eggakanten nordvest av Kristiansund kartlegges med undervannsvideo og ulike redskap for innsamling av bunnprøver. Storneset er del av den produktive og artsrike kanten av kontinentalsokkelen, også kalt eggakanten.


Området som skal undersøkes på MAREANOs sommertokt.

Videoriggen Chimaera blir brukt til å filme havbunnen. Den har fire videokamera. Hovedkameraet spiller inn High-Definition-video mens tre hjelpekamera har standard oppløsning på videoene. I tillegg er riggen utstyrt med strømmåler og ulike sensorer for å måle temperatur, saltholdighet og partikler i vannet. Bunnprøver blir tatt med grabb, kjerneprøvetakere, bomtrål og epi-bentisk slede.

Om bord på Johan Hjort er vi i alt 14 forskere og teknikere fra Havforskningsinstituttet og Norges geologiske undersøkelse som jobber døgnet rundt på skift for å kartlegge sedimentene, dyrelivet og miljøgiftene på og i havbunnen.


Detaljert dybdekart som viser beliggenheten av lokalitetene som skal undersøkes. Den sorte linjen viser hvor langt vi har kommet tirsdag kveld.

Så langt har vi filmet havbunnen på fem lokaliteter, fra sokkelen og ned til rundt 800 meters dyp.


Svampskog øverst i skråningen i sydlig del av undersøkelsesområdet. I bildet ser vi mange svamparter, en brosme og bløtkorallen Gersemia. Brosme trives godt på bunn hvor den kan finne huler å gjemme seg i. Slike huler finner den på korallrev, eller som her i en steinhaug.

I likhet med flere andre områder langs eggakanten er kaldtvannskorallrev vanlige på Storneset. Undersøkelser Havforskningsinstituttet gjorde i 1998 og 1999 viste imidlertid at de aktive fiskeriene har satt tydelige spor. De aller fleste korallrevene er skadd av bunntråling. I de grunneste delene er mange korallrev totalt rasert. På dypere vann, ned mot 450 meter, har det vært mindre aktivitet og her er revene mindre skadet. Så langt har vi ikke kommet til områder med korallrev, men antageligvis vil vi komme til å dokumentere flere nye rev i løpet av dette toktet.


Dypere ned i skråningen på rundt 700 meters dyp er vannet kaldt med helt andre arter enn lenger opp i skråningen. Her ser vi medusahode, glassvamper og småvokste bløtkoraller.

I dagene fremover vil vi forsøke å skrive små nyheter om hva vi finner her ute. Da vil dere kunne lese mer om korallrevene og andre spennende dyr, og om den interessante geologien knyttet til de ytre delene av sokkelen og skråningen ned mot det dype Norskehavet.


Spisshalet ålebrosme på rundt 700 meters dyp.