Gå til hovedinnhold
kart som viser sognefjorden havet som ligger til vest, norskerenna. Med røde streker som markerer Troll og Vestavind B

Årets Mareano-tokt kartlegger den sørlige delen av området Vestavind B (det sørligste arealet med rødt omriss). Området ligger i Norskerenna, og her finner vi også Troll-feltet. Vanndypet varierer stort sett mellom 310 og 340 m. Dypet øker til rundt 400 m inn mot Norskekysten, men dypeste del av Norskerenna er imidlertid i Skagerrak, med rundt 700 m. 

Troll i Norskerenna

Toktdagbok: Starten av årets første Mareano-tokt har hatt fokus på områdene rundt Troll-feltet i Nordsjøen. Her kartlegger Havforskningsinstituttet og Norges geologiske undersøklelse bunnforhold og naturmiljø i området Vestavind B, med tanke på mulig framtidig vindkraftutbygging.

Vestavind B ligger i den vestlige delen av Norskerenna vest for Sognefjorden. Området er et av flere NVE har pekt ut som kandidat for mulig framtidig vindkraftutbygging. Her finner vi samtidig et av Norges største og viktigste olje- og gassfelt, nemlig Troll.

 

I morgensola, står to biologer på dekk kledd i oransje regnkleder. Her står de i en konteiner å arbeider.
Her er biologene i full gang med å spyle sedimenter og vaske ut smådyr fra bunnprøver tatt med grabb. Dyrelivet er en viktig faktor når en skal kartlegge naturmiljøet.

En renne fylt av slam

Norskerenna kan følges fra innerst i Skagerrak og rundt kysten opp mot Måløy. Renna er dannet av isbreer som skuret langs havbunnen og gravde ut sedimentene. Mesteparten av denne erosjonen skjedde i siste del av istiden, som varte i rundt 2,6 millioner år. Før istiden var dypeste del av Nordsjøen lenger vest, i en fordypning som strakk seg sørover mot Nederland. Dette dype havområdet ble imidlertid fylt opp av sedimenter transportert med isbreer og elver før Norskerenna ble dannet (Ottesen m.fl. 2018). 

I dag fanger Norskerenna opp en stor del av de finkornete sedimentene som avsettes i Nordsjøen. Bunnprøvene vi får opp på Mareano-tokt herifra består derfor mest av slam. Dette er sedimenter som egner seg godt for analyser av dagens miljø- og forurensingssituasjon, og til å studere hvordan situasjonen har utviklet seg over tid. I Troll-området ligger det opptil 50 m med slam avsatt på havbunnen etter at isen forsvant.
 

Svart-hvitt bilde som viser havbunnens sedimenter på 340 meters dyp til 375 meters dyp.
Sedimentekkolodd (Topas) viser lagdelte, finkornete slamavsetninger avsatt på havbunnen etter slutten av siste istid i området Vestavind B, ikke langt fra Troll-feltet. De små nedsenkningene i havbunnen er pockmark, som representerer groper i havbunnen der det har strømmet ut væske eller gass. Lagdelte, glasimarine sedimenter ble avsatt under isavsmeltingen på slutten av siste istid.

Lett å grave i

Sedimentene er også lette å grave i, noe som blant annet utnyttes av oljeindustrien, som legger kabler i grøfter på bunnen rundt oljeplattformene. Andre steder ligger det rørledninger der en har brukt pukk fra land som et stabilt underlag for å beskytte rørledningene mot skader.
 

En liten kløft som går diagonalt fremover på havbunnen. En rød sjøpølse skiller seg ut.
Kabelgrøft i havbunnen i sedimenter bestående av finkornet slam. Legg merke til sjøpølsen i bunnen av grøften.
Et svært rør med planter voksende på seg over bunnen dekt av kantete steiner
Rørledning på havbunnen. Den ligger på en fylling av pukk hentet fra land.

Refereanse

Ottesen, D., Batchelor, C.L., Dowdewell, J.A. & Løseth, H. 2018: Morphology and pattern of Quaternary sedimentation in the North Sea Basin (52–62°N). Marine and Petroleum geology 98, 836-859. https://doi.org/10.1016/j.marpetgeo.2018.08.022


 

Kontakt

Bilde av Reidulv Bøe

Reidulv Bøe

Norges geologiske undersøkelse
Geolog og forsker
99091737
Bilde av Kyrre Heldal Kartveit

Kyrre Heldal Kartveit

Havforskningsinstituttet
Havforsker
936 21 381