Nyheter

Toktdagbok: Det rike dyrelivet utenfor Utsira i Nordsjøen har satt sine tydelige spor på havbunnen. Vi ser blant annet at ulike organismer gjemmer seg i huler i bunnsedimentene.

Toktdagbok: Vi har vært her ute i noen dager nå, og det er klart: vi er langt nedi sjøfjærland!

Toktdagbok: For første gang samler vi inn data for Mareano i Nordsjøen og Skagerrak-områdene. Akkurat nå er vi på Utsira Nord, dette området skal kartlegges som følge av økende interesse for havvind.

Vi vet at områdene utvalgt som mulige havvindområder har god og stabil vind. Nå undersøker vi hvordan havbunnen ser ut og hva som lever der.

Toktdagbok: Vi nærmer oss stasjon P131 – lokalisert nordvest av Svalbard. Vår NGU-kollega Valérie Bellec har nøye valgt ut denne videolinjen. I planleggingsloggen før toktet hadde hun notert «gass nært overflaten», basert på observasjoner i vannsøylen på akustisk multistråleekkolodd. Denne stasjonen har vi alle ventet på – vi er spente!

Toktdagbok: Toktet nord for Svalbard er godt i gang, og spennende ting dukker stadig opp på skjermene som viser direkte fra havbunnen.

Toktdagbok: Årets andre Mareano-tokt til de polare havområdene rundt Svalbard startet fra Tromsø, som glitret i et (realtivt) strålende sensommervær for anledningen. Ved kai 25 lå selveste bautaen i den irske forskningsflåten, Celtic Explorer, fortøyd og ønsket toktdeltakerne velkommen.

Toktdagbok: Etter å ha filmet 120 lokaliteter og tatt bunnprøver fra ni av dem, er toktet fullført og forskningsfartøyet fylt opp av nye prøver som vi skal analysere når vi kommer på land.

Toktdagbok: Etter å ha undersøkt havbunnen på 103 lokaliteter med video, og samlet inn bunnprøver fra åtte, begynner vi å danne oss et bilde av den dype arktiske bunnfaunaen. Fordelingen av arter endres med dyp, temperatur, bunntype og strømhastighet som styrende faktorer.

Toktdagbok: Når vi ankommer nord med FF Kronprins Haakon blir vi møtt av en blendende hvit verden av drivende sjøis, som er badet i midnattssol døgnet rundt. Ved første øyekast ser den polare ørkenen gold og livløs ut, men det motsatte viser seg å være tilfellet. Vi er omgitt av liv på alle kanter – både over og under havets overflate.

Toktdagbok: Flere av oss er på vårt første tokt med FF «Kronprins Haakon», det fire år gamle skipet som er et av verdens mest avanserte og isgående forskningsfartøy. Det er nytt og spennende. Vi arbeider nå nord og øst av Svalbard.

Toktdagbok: Den arktiske faunaen er for de fleste kanskje best kjent fra bilder og filmer av isbjørn, sel og hvalross. Økosystemet i grenselandet mellom is og hav er fascinerende og skjørt. Mindre kjent er livet på havbunnen i de polare strøkene av Arktis.

Toktdagbok: Etter tre dagers seilas ankom vi den sørlige delen av Kvitøyrenna, vårt første undersøkelsesområde. På grunn av iskartene fra met.no fra 20.-21. juni visste vi at vi kunne forvente en del drivende sjøis i den sørvestlige delen, mens store deler av den nordlige delen stort sett skulle være isfritt.

Norsk satsing på havvind og oppdrettsanlegg til havs krever ny, oppdatert og moderne kartlegging av sjøbunnen.  Nå setter aktørene i Mareano-programmet kursen mot Nordsjøen.

Område på Spitsbergenbanken, i nærleiken av Bjørnøya i Barentshavet, er djupnekartlagt av Forsvarets forskingsinstitutt (FFI) med både multistråle- og sediment-ekkolodd. Dette er eit ledd i Mareanos arbeid med å kartlegge særleg verdifulle og sårbare område ved polar tidevassfront.

Toktdagbok: Forskningsskipet Kronprins Haakon la fra kai i Tromsø lørdag kveld den 18. juni med retning mot Kvitøyrenna. Målet for toktet er å kartlegge havbunnen i utvalgte områder nord og øst av Svalbard. Om bord var 9 forskere og 8 teknikere foruten skipets faste mannskap.

Toktdagbok: Etter et vellykket testdykk med den nye AUV-en Munin+ utenfor Tromsø satte FF «G.O. Sars» kursen mot Norskehavet for å kartlegge havbunnen ned mot 1500 meters dyp. På veien sørover gjorde vi oseanografiske undersøkelser i nydelig førsommervær og målte blant annet havstrømmene langs sokkelkanten.

NGU-forsker Terje Thorsnes deltok denne uka på en konferanse i FN med et Mareano-foredrag om bruk av autonome undervannsfarkoster og ubemannede overflatefartøy i datainnsamling til havs.

Toktdagbok: Mens vanlige Mareano-prøvetakingstokt samler inn biologi-, geologi-, og kjemidata med video og fysisk prøvetaking, er dette toktet dedikert til å utforske hvordan Mareano kan få ekstra utbytte av å benytte autonome undervannsfarkoster (AUV) til prøvetaking. 

Clinton Marine Survey AB starta å djupnekartlegge område i Nordsjøen for Mareano-programmet i mai. Fram til starten av august skal dei djupnekartlegge 2730 km².

Forskerhjørnet: Det er funnet svært lave nivåer av organiske miljøgifter og metaller i undersøkte sedimentprøver i havområdet fra Frøyabanken til Trænadjupet utenfor kysten av Midt-Norge. For stoffene som finnes naturlig i havet tilsvarer verdiene naturlig bakgrunnsnivå.

Sannsynlegvis er det titusenvis av små og store korallrev utanfor Noreg. Det betyr at dei truleg har ei større rolle i økosystemet enn vi har trudd til no.

I år vil Mareano-programmet djupnekartleggje i delar av Nordsjøen. Ein open anbodskonkurranse for djupnekartlegging i området er nett publisert. 

Gjekk du glipp av Mareano-konferansen eller vil sjå han om att? No er opptak av konferansen tilgjengeleg.

Tre nye produkter er nå lagt til i Mareanos karttjeneste. Ett kart er viet sedimentasjonsrater, og to kart handler om organisk karbonlagring i sedimenter.

Toktdagbok, forsettelse av En førstereisgutts betraktninger: Etter at den første videolinjen var registrert fulgte de neste tett i tett. Mareano er det mest omfattende kartleggingsprogrammet i verden av sitt slag, og da holder det ikke med en enkel sondering her og der.

Forskerhjørnet: Det er et stort behov for kunnskap om miljøet i dyphavet for å kunne ta kunnskapsbaserte vurderinger. Gjennom forvaltningsplanarbeidet for Norskehavet har regjeringen påpekt kunnskapshull knyttet til miljøforholdene i de dype delene av Norskehavet.

Kronikk: Mareano-programmet har i over 15 år gjennomført kartlegging av havbunnen på store deler av kontinentalsokkelen i Norskehavet og Barentshavet. Nå står dyphavene for tur.