Sokkelkantens hemmeligheter

Toktdagbok: Takket være det fine været med nesten flatt hav, har kartleggingen rundt sokkelkanten utenfor Trøndelag og Nordland gått som en drøm. Alt går etter planen, og i løpet av morgendagen er vi ferdig med filming og prøvetaking i det sydlige kartleggingsområdet.


Oversiktskartet viser hvilke lokaliteter som har blitt filmet og prøvetatt (grønne punkter) og hvilke som kun har blitt filmet (oransje punkter).

Området på sokkelen er karakterisert av sand og mudder i ulike blandingsforhold, med lokale små områder med mer stein og grus. Bunnen er ganske flat, bortsett fra ”pløyemerker” etter isfjell (laget da isen trakk seg tilbake etter siste istid for rundt 15 000 år siden). ”Pockmarks” (merker etter utstrømming av gass eller porevann fra lenger ned i havbunnen) og korallrev er lokale strukturer som også kan sees på flerstråle-kartene.


Oversiktskart som viser bunntopografien i det sydlige kartleggingsområdet og eksempler på områder med pockmarks (A) og pløyemerker etter isfjell samt korallrev (B).


Havbunnsrelieff fra to områder som viser områder med pockmarks (A) og pløyemerker etter isfjell samt korallrev (B).

Vi har undersøkt både korallrev og pockmark med videoriggen Chimaera på rundt 350 meters dyp. På en av stasjonene var vi så heldige at vi landet rett i en pockmark med tykke karbonatskorper (se bilde under). Her så vi også tette bestander med børstemarken siboglinide, en dyregruppe hvor flere arter er kjent for å ha symbiose med bakterier som kan omsette metan og andre kjemiske komponenter som lekker opp av havbunnen.


Pockmark med tykke karbonatskorper.


Børstemarken siboglinide.


Denne langen er ca. 70 cm lang. Både brosme og lange så ut til å trives mellom karbonatskorpene.

Mer enn fem nye korallrev har blitt påvist så langt på toktet. Disse er relativt små (< 50 m i diameter), men ser ut til å være relativt upåvirket av bunntråling og annen fysisk påvirkning, for eksempel fra aktiviteter knyttet til oljeindustrien.


Korallrevene på sokkelen så relativt intakte ut, og de fleste andre store organismene som vi pleier å observere på tilsvarende korallrev var til stede. Blant artene som ble observert var sikksakk-korallen, sjøtre, risengrynkorall, reirskjell og lusuer. Bildet er av den kritthvite Lophelia-korallen.


De røde fiskene som svømmer mellom Lophelia-korallen er lusuer. På dette bildet viser så vidt den røde varianten av Lophelia sammen med de brune skjellettene av død Lophelia.


Selv om vi har observert spor etter bunntråling, er det langt fra så mange og like omfattende som tidligere observert lenger nord, for eksempel på Tromsøflaket. Trålsporet på bildet over er trolig ikke helt nytt siden organismer har hatt tid til å lage små huler i kantene og detritus (nedfall fra dødt planteplankon) har samlet seg i bunnen av sporet.


Vi har funnet svampsamfunn på bløtbunn på fire av lokalitetene. Disse er de samme som forekommer i større tettheter på Tromsøflaket og Eggakanten og dannes av en rekke forskjellige arter (Geodia barretti, G. macandrewi, Stryphnus ponderosus, Aplysilla sulphurea og Stelletta grubei).

Flere toktdagbøker: