Høyt nikkelnivå øst i Varangerfjorden

Analyser av sedimenter langs Øst-Finnmark, Barentshavet og Norskehavet viser et høyt nivå av nikkel i sedimentene lengst øst i Varangerfjorden.

Analysene av sedimentene, som er tatt på MAREANO-toktene i 2014, viser også at det er litt høyere arsennivåer i sedimenter i det østlige Barentshavet enn lengre mot sør i det samme havområdet. Kadmium er til stede i litt høyere konsentrasjon på en enkel stasjon i Norskehavet.


Kjemiske analyser av sedimentprøver fra i alt 14 stasjoner viser at det på enkelte stasjoner er forhøyde verdier av nikkel, arsen og kadmium. Dette kartet viser nikkel i overflatesedimentene for hele MAREANO-området. Kart for de enkelte metallene kan ses i vår karttjeneste.

Nikkel er til stede i det som svarer til moderat forurensning på en prøvetakingsstasjon i Varangerfjorden, hvilket er betydelig mer enn andre stasjoner i dette havområdet lengst øst. Muligvis er tilførsel av nikkel fra det nærliggende smelteverket i Nikel årsak til det forhøyde nivået. Analyse av sedimentkjernen fra denne stasjonen viser også at nikkel er til stede i høye konsentrasjoner i store deler av den aldersdaterte sedimentkjernen. Det ser ut til at økningen har funnet sted over lengre tid.


Sedimentkjerne fra stasjon R1298MC037.


Toppen av en sedimentkjerne.


Kjemiske analyser av sedimentkjernene fra stasjon R1298MC037.  

Arsen finnes i litt høyere konsentrasjoner lengst mot nord i det østlige Barentshavet, sammenliknet med sedimenter lengre mot sør i dette området. Kadmium finnes i litt høyere nivå i Norskehavet på en enkel stasjon fra 2014.

Kvikksølv og bly er til stede på relativt lave nivåer i sedimentene. Begge metallene øker imidlertid til det dobbelte – tredobbelte, hvor 1 cm prøver er analysert ned gjennom 30 – 45 lange aldersdaterte sedimentkjerner. Økningen finner sted rundt år 1900 og kan knyttes til den industrielle utviklingen med økt bruk av fossile energikilder som kull (kvikksølv) og bensin (bly i bensin frem til 1970-tallet).

Overflateprøvene presentert på kart gir dagens status over store geografiske havområder, mens analyser av sedimentkjerner gir et bilde på utviklingen over tid, som kan være noen hundre år.