Barentshavet – høy produksjon og rike dyresamfunn

Toktdagbok: Til tross for store mengder marin snø og et gelélignende lag på bunnen, yrer det av liv på og i bunnen i den sentrale delen av Barentshavet, der MAREANO nå tar prøver og kjører videolinjer. Étt døgns værhindring med stiv kuling til tross, vi er i rute.

Den tidligere omtalte snøstormen på havbunnen, som trolig skyldes høy algeproduksjon nær overflaten, har ikke hindret MAREANOs prøvetaking vesentlig. Riktignok har tre videolinjer hittil blitt avbrutt på grunn av "marin snø" og null sikt ved bunnen, men til gjengjeld har dette gitt oss en solid dokumentasjon av effekten dette kan ha på bunnen. Videoobservasjonene viser høy forekomst av marin snø øst og nord i det området som nå kartlegges, mens en håndfull lokaliteter i sørvest og vest har vært nærmest snøfrie.

Imidlertid har været vært en større utfordring enn "snøfallet" ved at ett døgn med stiv kuling førte til stans i prøvetakingen. Bølger større enn fire meter er risikofylt for den kostbare videoriggen Chimeara, der den trekkes med 0,7 knops fart bak båten svevende 1-2 meter over bunnen. Store bølger kan føre til ukontrollerte krasj mot bunnen, noe vi prøver å unngå.


MAREANO undersøkte lokaliteter/stasjoner i det sentrale Barentshavet frem til og med 14. juni.


Også av sikkerhetsgrunner følger kaptein Ståle Fredriksen på G.O.Sars nøye med på det som skjer på dekk når MAREANOs prøvetakingsutstyr settes ut i sjøen og tas inn. Stor takk til mannskapet for all hjelp med utstyr og positive holdning til vårt arbeid om bord.

Etter den ufrivillige hvilen kom arbeidet i gang igjen fredag kveld, til en skyfri og solrik natt, dog med kun fire kalde varmegrader. Men så må vi ikke glemme at vi er på breddegrad med Bjørnøya, og så langt øst vi kan komme på norsk sokkel.

Mudderflatene i sentrale deler av Barentshavet er enorme og preger mye av prøvetakingen. Kompakt blåleire skjuler seg rett under det tynne laget av organisk materiale. Den er klebrig og seig, og er tidkrevende å skylle gjennom våre 1 mm sikter på en skånsom måte for å sikre god kvalitet på dyrene vi samler inn med grabb. Dette er en utfordring da de fleste bunndyr i hovedsak lever i de øverste lag av bunnsedimentet. Bomtrålen som er konstruert for å samle inn større bunndyr som lever oppe på bunnsedimentene, leverer rike og fine prøver. Nettposen kommer opp med en mengde dyr som vi sjelden ser i så stort antall andre steder. På noen lokaliteter dominerer amphipoder som lever i rør av leire som de bygger.


Her er et eksempel på en bomtrålprøve som viser at bunnen domineres av Haploops-amphipoden som har laget alle de flate brune leirrørene vi ser i prøven. Innfelt vises rør og beboere.


Andre steder finner vi havedderkopper i stort antall. En merkelig dyregruppe som normalt kun fanges i små mengder, men som her finnes i usedvanlig stort antall.

Det er vårt klare inntrykk at mudderflatene i Barentshavet har rike dyresamfunn og er fulle av liv når det meste av mudderet er forsiktig fjernet fra bunnprøvene.


Etter landing med videoriggen Chimeara ser vi at riggens fot har klippet en revne i bunnmudderet slik at det "nedgravde" og rike dyresamfunnet kommer til syne. Legg merke til de mange små rørene som stikker ut fra sidekanten og som gir husly for ulike dyrearter. Også disse skjulte dyregruppene nyter godt av den marine snøen som om våren bidrar til høy biologisk produksjon nede i sedimentsamfunnene.


På enkelte lokaliteter har vi sett store mengder krill som fyker i alle retninger like over den marine snøen som har lagt seg på bunnen.


Spredte steiner på mudderbunnsflatene gir forankring for en rekke arter som trives på hard bunn.