Risengrynkorall og kongekrabbe

På 190 meter fant vi denne eremittkrepsen som sleper rundt på en anemone og ser ganske nedtynget ut. Anemonen har brenntråder som kan gi krepsen beskyttelse mens matavfall fra krepsen kan komme anemonen til gode.

Siden vi forlot Tromsø søndag 13. april kl.13.30 har vi gjennomført 26 videotransekter og seks fullstasjoner. Mandag kveld forlot vi Sørøya og gikk mot Varanger da vinden ble så sterk i vest at FF G.O. Sars ikke kunne holde posisjonen. Etter 20 timers stiming startet vi kartlegging utenfor Varangerhalvøya tirsdag ettermiddag, og i dagene etterpå har vi beveget oss langsomt tilbake mot vest. Etter planen går vi mot Tromsø og tar de stasjonene været tillater. Det har vært mange stygge værmeldinger, men vi har kunnet jobbe helt fram til langfredag natt da vinden ble så sterk at vi måtte gi opp planen om å ta en av stasjonene lengre ut fra kysten.

Kartet viser hvor vi har foretatt videotransekt (lysegrønne prikker) og innsamlingsstasjoner (mørkegrønne prikker).

På dette toktet er mange stasjoner lagt tett på kysten på relativt grunt vann, så dette er like mye kartlegging i kyststrøk som til havs. Når man kommer nærmere land står det en del fiskebruk i sjøen, og en av de planlagte stasjonene måtte derfor gå ut.

På de grunne stasjonene er stein og grus vanlig, og de er fullstendig dekket med hydroider, sekkedyr og svamper. Nede i skjellgrusen sitter en mengde børstemark, men det eneste vi ser av de er den blomsterlignende tentakkelkronen som stikker opp av bunnen. Vi har også observert risengrynkorall (Primnoa resedaeformis) og tror dette kan være den østligste registreringen av korallen langs norskekysten.

På 230 meters dyp lengst mot øst utenfor Varangerhalvøya fikk vi så vidt et glimt av risengrynkorallen Primnoa resedaeformis da videoplattformen plutselig hadde en fjellvegg rett foran seg.

På 50 meters dyp utenfor Varangerhalvøya er grusen fargerik og stein og grus er fullstendig dekket med hydroider, sekkedyr og svamper. Disse dyrene er fastsittende og kjemper om de beste plassene på steinen. Maten er næringspartikler som de filtrerer fra vannet som strømmer forbi.

Fredag kveld så vi ikke mindre enn 68 kongekrabber på tur langs kysten. De vandret målrettet og hurtig i samme retning.

Rett øst for Tanafjorden så vi 68 kongekrabber på hurtig frammarsj fredag kveld. De kan ta utrolig lange skritt der de målbevisst vandrer av gårde. Dette var ganske små og unge individer. Vi observerte krabber som både spiste skjell og sjøstjerner. På det øverste bildet spiser en kongekrabbe vanlig korstroll (Asterias rubens), legg merke til at sjøstjernen bare har to armer igjen.

Vinden har gradvis økt, og lørdag var vi ytterst i Tanafjorden i le for vinden. Tiden benyttet vi til å ta grabb-hugg til et MAREANO-prosjekt der vi skal teste effekten av grabbstørrelse på innsamlet materiale.

Nede i grusen lever en mengde børstemark og man ser bare den blomsterlignende tentakelkronen stikke opp.

Arne Nygren som er forskningsleder på Sjöfartsmuseet Akvariet i Göteborg er gjest om bord og samler dyr til projektet "Kryptiske arter av flerbørstemark i norske farvann" finansiert av Artsdatabanken.

Børstemarken Eulalia bilineata kan bli ca. fire cm lang. Denne ble funnet på skallgrus på cirka 70 meters dyp.
Foto: Arne Nygren,  Artsdatabanken.

En stim med hyse svømmer bortover bunnen som er fargerik som et orientalsk teppe.

Mange steder ser vi død lodde, men merkelig nok ser vi ikke mange dyr som spiser på den. Dette er lodde som er ferdig med gytingen og deretter dør.

To krabber som kan se like ut er trollkrabben Lithodes maia (øverst) og kongekrabben Paralitodes camtschaticus (nederst). Artene kan skilles ved å se på antall torner i pannen, trollkrabben har to og kongekrabben en.

Flere dagbøker fra toktet: